DIPS i produksjon på verdens nordligste sykehus

Publisert

​I Longyearbyen fikk de fra 5. desember i praksis «Én innbygger – én journal». DIPS har gjort en utvikling i funksjonalitet slik at alle legene på Svalbard kan bruke samme journalsystem som resten av Helse Nord.

Kake fra DIPS. Foto: Siv Marie Lien

 

– For oss er det en stor fordel å endelig ha samme journalsystem som resten av Helse Nord, og dette er også gunstig for pasientene.

Vi har ønsket oss DIPS helt siden det ble innført ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 2004, forteller Aksel Bilicz, enhetsleder ved Longyearbyen sykehus.  

Sykehuset er en egen enhet i UNN, og rapporterer direkte til direktøren.  

 

Særegent helsetilbud

At Longyearbyen sykehus har noen særegenheter, røpes allerede hos den utstoppete isbjørnen i inngangspartiet. Sykehuset er det eneste i Norge som tilbyr både primær- og spesialisthelsetjeneste. Helsepersonellet som er her, går vakter på begge tjenestenivå.

Svalbard

Longyearbyen sentrum Foto: Håvard Standal

 

Samtidig er dette et akuttmedisinsk beredskapssykehus. Det har ikke traumemottak eller fødeavdeling, men har en operasjonsstue og foretar enkelte mindre inngrep. Men som regel handler alt om å stabilisere en skadd person for transport til Tromsø dersom det kommer inn skader av mer alvorlig karakter. Og det gjør det jo.

Longyearbyen sykehus yter helsetjenester til hele befolkningen på Svalbard, også de som er der på besøk. I tillegg bistår de alle som ferdes på og rundt øygruppen og de tilstøtende havområdene. 

Det vesle sykehuset har gang på gang reddet liv på grunn av helsepersonellets evne til å yte bistand i de første kritiske timene etter en alvorlig ulykke. Ved siden av den enorme skredulykka like før jul i fjor, har sykehuset stått i mye dramatikk opp gjennom årene. Det være seg gruveulykker, isbjørnangrep og forlis. I høst var det også 20 år siden den største flyulykken på norsk jord, skjedde her. Operafjellulykken krevde 141 menneskeliv.

– Vi har syv fysiske senger ved sykehuset. Totalt sett i løpet av et år har vi rundt 200 inneliggende pasienter. Enten pasienter som klargjøres for transport til Tromsø, eller så handler det mye om fastboende som er innlagt til observasjon eller overvåkning i korte perioder.

Beliggenheten gjør at sykehuset alltid må være forberedt på mer dramatiske ting.

– Ting skjer jo, og da forsøker vi å yte det vi kan. Men vi er minimalt bemannet, og tilgang på kirurgisk kompetanse har vi bare halve tiden. Normalt tar det mellom fire og fem timer før bistand fra Tromsø lander, forklarer han. Ved gode flyforhold for ambulanseflyet, kan det gå noe raskere.

Longyearbyen sykehus. Foto: Håvard Standal
 
Enklere samhandling

At de nå er oppe på elektronisk pasientjournal i DIPS, innebærer at de kan dele informasjon om pasientene som er til behandling ved UNN Tromsø og andre steder i Helse Nord. De kan nå rekvirere laboratorieundersøkelser og se prøvesvar digitalt. Noe av denne kommunikasjonen har inntil nylig foregått på papir.  

– Nå kan leger ved UNN Tromsø lese journalen vår her i Longyearbyen for pasienter som er til behandling der. Og behandlere her kan lese journalnotat for pasienter som har vært til behandling ved et annet sykehus i Helse Nord, og som skal følges opp her etter at de kommer hjem.

Det finnes ingen fastleger på Svalbard, men cirka 90 prosent av sykehusets oppgaver er allmennhelsetjeneste og legevakttjeneste.

– Alle innbyggere på Svalbard har sin fastlege på fastlandet, i hjemkommunen sin. Vi fungerer som deres helsepersonell i perioden når de bor på Svalbard. Det meste av vårt arbeid består i normal allmennlegepraksis. I tillegg går våre ansatte i turnus og bemanner akuttfunksjon og legevakttjeneste utenom ordinær åpningstid, forklarer Bilicz.

Nordlys over Longyearbyen

Nordlys over Longyearbyen. Foto: Håvard Standal

Relatert