Forsker på fremtidens pasientjournal

Publisert

 

En hel forskningsseksjon ved forsker på problemstillinger hvor utvikling, innføring og bruk av DIPS Arena inngår i empirien.

dmag14_forskerteam

Første rekke fra venstre: Monika A. Johansen, Conceicao Graja, Rune Pedersen og Terje Solvoll. Andre rekke: Anne G. Ekeland og Bente Christensen. Bakerst fra venstre: Kari Dyb, Marianne Trondsen, Gro-Hilde:  Ulriksen og Line Silsand med baby Elise. Foto: Krysspress

 

Realiseringen av strukturert journal gjennom DIPS Arena innebærer et paradigmeskifte for helsevesenet. Det er derfor viktig å følge med på hva som skjer som følge av dette verktøyet, og stille de riktige spørsmålene underveis, forklarer Monika Johansen, seniorforsker og leder av forskningsseksjonen «e-Hospital Research» under «e-Helse og IKT» på NST, avdelingen som implementerer den strukturerte journalen DIPS Arena på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Følgeforskning på ny teknologi er stadig mer etterspurt fordi man så tidlig sommulig ønsker å utforske hvem og hva som legger premisser for forandringer. Følgeforskning setter søkelyset på betingelser rundt etablering, inklusiv ulike aktører og ulike verdier i endringsarbeidet, i tillegg til effektene av implementeringen – i dette tilfellet effektene av den strukturerte journalen DIPS Arena. Dette er blant forskernes hovedspørsmål. Resultatene fra forskningen muliggjør justeringer i DIPS Arena underveis slik at den blir best mulig tilpasset de som skal bruke journalen.

 

13 forskere

«e-Hospital Research» er en seksjon med 13 ansatte som har tverrfaglig kompetanse. Ti av dem har ph.d., og fem av disse ti er seniorforskere. De jobber tett sammen med forskningsgruppen Telemedisin og e-helse ved Universitetet i Tromsø. På kort sikt fokuseres det på innføringen av DIPS Arena. På lang sikt handler forskningen om å understøtte Stortingets vedtatte målsetting: «Én innbygger – én journal». – Her er så mye interessant å se på, utfordringen ligger i avgrensning. Hele NST kunne forsket på dette. Du er nødt til å være veldig konkret på hva du skal studere. Men det at vi er flere, betyr at andre kan forfølge problemstillinger og innsamlet materiale som du selv ikke kan fordype deg i, forklarer Johansen, mens hele seksjonen rundt henne samles til et av sine faste fellesmøter. Forskerne er veldig avhengige av gode diskusjoner seg imellom for å kunne være sikre på at de ser alle problemstillingene, og tar de riktige spørsmålene med seg videre. – Tverrfagligheten i teamet gjør dette ekstra spennende, forklarer Johansen. Selv er hun teknolog, mens hun forsker sammen med medisinere, sosiologer, pedagoger, sykepleiere og andre teknologer.

 

Tett på hele veien

Det har vært en klar fordel for seksjonen å kunne starte forskningen allerede under utviklingen av DIPS Arena, og nå følge tett på innføringen av strukturert journal ved UNN. Forskerne ser på pasientjournalen som fremtidens samhandlingsverktøy, hvor samhandling innad i spesialisthelsetjenesten, og med primærhelsetjeneste og pasient inngår. I tillegg skal de forske på effektene av telemedisin, e-helseløsninger og fagsystemer integrert i pasientjournalen, og selvsagt strukturert journal. Dette inkluderer også forskning på gjenbruk av data, og prosess- og beslutningsstøtte – gjennom bruk av arketyper. Emnefeltet er nær sagt utømmelig.

 

Stadig nye søknader

Flere nye søknader er til behandling hos Forskningsrådet, Helse Nord og EU. Får NST støtte kan seksjonen utvide med enda mer aktivitet innen området «fremtidens pasientjournal». For eksempel har de lyst til å finne ut hvordan leger kan motiveres til å ta i bruk strukturert journal med fraser i stedet for diktering. – Vi mennesker er mestere i å finne «workarounds» når vi introduseres for nye systemer, slik at vi kan fortsette å jobbe på samme måte som vi er vant til fra før. Slikt er det spennende å forske på, og vi håper vi får midler til alle de prosjektene som det nå ligger inne søknader på, sier Johansen.

 

Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST)

  • NST har vært en nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin siden 1999, og er et av verdens ledende sentre innen forskning på telemedisin og e-helse
  • Tjenesten har høy tverrfaglig kompetanse gjennomgående på ph.d.-nivå. Hovedmålet er å forme morgendagens helsetjenester.

e-Hospital Research

Følgende forskningsprosjekter er i gang – eller under oppstart:

  • Effektivisering av pasientflyt
  • Struktur og semantisk interoperabilitet via arketyper
  • Implementeringsprosesser • Samhandling pasient –behandler via EPJ: eTeam
  • Enklere EPJ-tilgang for behandlere: CallMeSmart

Relatert