Gigantprosjektet OUS

Publisert

 

Alt, absolutt alt, er stort på Oslo universitetssykehus: Bygningsmassen, pasientmengden, omsetningen. For administrerende direktør Bjørn Erikstein er det ekstra godt å konstatere at innsatsen og engasjementet fra de ansatte i EPJ-prosjektet – og alle de som må lære seg et nytt arbeidsverktøy – også er meget stor.

dmag13_bjørnerikstein

Foto: Krysspress 

 

Han kommer rolig slentrende til intervjuavtalen med kundemagasinet d:mag, samtidig med at søndagsmiddagen inntas i de fleste norske hjem. EPJprosjektet ved Oslo universitetssykehus har passert sitt «point of no return». Norgeshistoriens største IT-omlegging innen helse er inne i sitt siste døgn. Om 15 timer skal hele sykehuset være klar til pålogging i ny elektronisk pasientjournal. Midt i dette vakuumet mellom gammel og ny arbeidshverdag tar Bjørn Erikstein seg tid til å forklare mer om milepælen. Han var på jobb allerede klokken 07 i morges for å gi det siste klarsignalet om å gå videre med prosjektet. Også ved siste sjekkpunkt var samtlige signal grønne. Byte for byte tikker de enorme datamengdene inn. Hundrevis av mennesker er på jobb for å passe på at alt går etter planen. Flere av dem har sovet lite de siste døgnene. Kombinasjonen av spenning og potensielle utfordringer gjør det vanskelig å koble av når hodet endelig treffer puta. Direktøren derimot, forsikrer at han sover godt. – Vi har tatt de forhåndsregler vi kan ta. Jeg har full tillit til at de involverte løser denne oppgaven. Foreløpig går alt etter planen og sykehusene driver tilnærmet som normalt til tross for at vi nesten er uten IT-systemer denne helgen, forklarer han. Direktøren vil likevel være lett tilgjengelig. Både for å vise sitt engasjement, og i tilfelle noe alvorlig skulle oppstå. – Klart jeg må innom denne helga. Jeg bor så nært, så jeg er ikke her hele tiden men går litt til og fra, nesten unnskylder han seg. Vi har fått tildelt et av de knøttsmå stillerommene i EPJ-prosjektets hovedkvarter, som er et glasshus i forskningsparken vis a vis Rikshospitalet. I kontorlandskapene rundt oss er samtlige oppslukt av hver sin dataskjerm.

 

Fra lege til lede

– Har dere tatt ned aktiviteten ved sykehusene som følge av omleggingen?

– Ikke nevneverdig. Vi har meldt fra til de rundt oss hva vi holder på med og at vi kan få behov for hjelp, men det har vi ikke trengt og akuttmottaket fungerer som normalt. Det øvrige programmet har også gått som planlagt. Fredag ble det for eksempel gjennomført flere transplantasjoner, sier direktøren. Han påpeker kompleksiteten i at OUS er så stort. Omleggingen de gjør nå tilsvarer nesten at hele Helse Vest skulle byttet system på alle sine sykehus samtidig. I de 84 timene som omleggingen pågår, jobber alle på papir. Torsdag kveld ble alle datasystemer satt i lesemodus. – Denne helga registreres alt på en så gammeldags måte at til og med jeg kunne vært lege, sier Erikstein og humrer godmodig. Det er nå 15 år siden han valgte å lede istedenfor lege. Første lederoppdrag kom i et prosjekt ved Radiumhospitalet i 1999. – Litt uti dette kom regionaliseringen av helsevesenet og det dukket opp en mulighet for å hoppe over i stillingen som viseadministrerende direktør og ansvarlig for fagavdelingen ved Helse Sør, forklarer han enkelt. Dette hoppet gikk så bra at Erikstein senere ble administrerende direktør for hele Helse Sør. – Før det ble Sør-Øst, presiserer han. Erikstein har også ledet Helse Midt i et halvår, innehatt stillingen som ekspedisjonssjef for spesialisthelsetjenesteavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet, og i desember i 2011 tiltrådte han som øverste leder i gigantsykehuset som fusjonerte i 2009. Med andre ord kjenner han svært godt til de ulike nivåene av helsevesenet og helseadministrasjonen her til lands. – Jeg har en bred basiserfaring, hvilket er nyttig for meg i rollen jeg har nå, bekrefter han kort. Med i bagasjen har han også en doktorgrad og en spesialisering i kreftmedisin som lege ved Radiumhospitalet. – Hender det du savner klinisk praksis? – Nei, jeg tenker ikke noe på det. Jeg har en veldig spennende jobb nå og trives godt i den.

 

Ny arbeidshverdag

– Men du har likevel valgt å ta DIPS-kurset for leger? – Det er fordi jeg ønsker å henge med på hva som er problemet dersom folk begynner å klage! sier Erikstein, og smiler et lunt lite smil. – Det er alltid greit å vite hva dette egentlig handler om. Målet mitt for å ta opplæringen er rett og slett å kunne delta på en bedre måte, og bedre kunne forstå de tilbakemeldingene som systemet får. Direktøren er svært bevisst på at arbeidshverdagen endrer seg kraftig nå når de trygge papirene skal vekk, og nye rutiner skal feste seg. – Heldigvis er det svært mange av våre ansatte som har erfaring med DIPS fra andre sykehus. Det er en klar fordel, påpeker han takknemlig. I ukene før omleggingen har 13.000 ansatte vært på kurs. 900 superbrukere er skolert til å kunne gi hjelp i sin avdeling. Samtidig vil 100 instruktører gå rundt på sykehusene de første par ukene for å assistere de som eventuelt trenger mer hjelp. Så blir det nødvendig med tålmodighet.

– Dette er det største IT-prosjektet i norsk helsevesen noen gang, og våre folk har gjort flere tester og rettet flere feil enn noen andre.

Likevel vil der fortsatt være feil. Det vil alltid være feil etter en slik gigantisk omlegging, som vi må løse etter beste evne når de oppstår. Den første tiden venter han seg så mange barnesykdommer at han forutsetter at OUS vil drive med lavere aktivitet enn normalt. – Erfaringer fra andre sykehus, deriblant Sykehuset Telemark, viser nedgang i aktivitet de første ukene etterpå. Det tar alltid litt tid før folk virkelig får lært det nye systemet å kjenne, og alle nye rutiner får gått seg til.

 

Glad for DIPS

Når vi nå først kom til dette store skiftet for landets største sykehus, er Bjørn Erikstein glad for at valget til slutt falt på DIPS også for OUS. – Jeg er veldig glad for to ting: At vi har valgt samme løsning som alle andre, og at vi nå lager en regional versjon, en standard løsning for bruken av EPJ-systemet som skal rulles ut og ensartes hos alle andre sykehus i helseregionen. Akkurat hvor fort Helse Sør-Øst klarer å rulle ut dette, vet han ikke, men han er sikker på at det vil bli et betydelig løft for samhandlingen på tvers i helseregionen, og veien mot én pasient – én journal. – Kjernejournal er vel en omvei vi gjerne skulle vært foruten. Den kan fort være umoderne før den er ferdig. Det vi må gjøre er å gi pasientene innsyn i den reelle journalen slik de holder på med i Tromsø. Så må vi lage et system som gjør at pasienten selv kan gi legene tilgang til opplysninger, og et regelverk som gir lov til å åpne data uten samtykke når pasienten er bevisstløs. Jeg har ment veldig lenge at pasienten skal ha tilgang til egne data. Her ved OUS gir vi allerede lesetilgang gjennom minjournal.no. Alle som har vært innlagt i OUS etter 1.1.2013 kan ved hjelp av BankID lese sine epikriser, og nå vil vi også kunne legge ut poliklinikknotatene og etter hvert også labsvar i denne løsningen, forklarer direktøren med entusiasme. Han har til nå ikke hørt mishagsytringer om at OUS valgte en DIPS-basert løsning, og ber om å få på trykk litt ros til alle som har jobbet i EPJ-prosjektet. – De har vist et fantastisk engasjement, innsats og kompetanse som vi har hatt behov for nå, og som vi vil få bruk for igjen. I tillegg har samarbeidet mellom de tre aktørene OUS, Sykehuspartner og DIPS/Deloitte vært aldeles utmerket, sier Erikstein. Han påpeker at de tre partene har klart å samle seg og finne pragmatiske løsninger, og konstaterer også med tilfredshet at den totale kostnaden ligger i nærheten av rammen som var satt.

Mann fra OUS med DIPS refleksvest

Foto: Krysspress

 

Stor betydning

– Jeg tror dette EPJ-prosjektet – det å få ett ensartet journalsystem – vil ha mye å si for sykehuset. Jeg tror det vil dra oss bedre sammen slik at vi kan føle oss som ett sykehus med mange ulike lokasjoner, istedenfor mange ulike sykehus. Mange av våre ansatte jobber på flere ulike adresser i OUS. Nå får de journaltilgang på alle sine pasienter uansett hvor de er. – Så er det ikke alt vi blir ferdig med, og det har vært en tøff jobb å måtte skyve ting til Fase 2 i innføringsprosjektet, men viktigst for oss har det vært å bli samordnet så fort sommulig. Å skulle legge inn DIPS gradvis sykehus for sykehus ble for vår del enda mer komplekst enn å ta alt samtidig. Han er på ingen måte misfornøyd med at han ikke får inn siste tilgjengelige versjon overalt. DIPS Arena-modulen Akutt Pasientliste er foreløpig kun tilgjengelig i Skadelegevakten og Akuttmottaket. Erikstein billedlegger veivalget på følgende vis: – I og med at vi er så store, kan vi ikke kjøpe den nye, uprøvde modellen. Vi må gå for en bil som er grundig prøvekjørt og som vi vet virker. Vi må hele tiden minimere risikoen for å få problemer. – Men skulle jeg ha en ønskedrøm for framtiden måtte det bli at noen klarte å lage kjappere systemer for endring. Samfunnet vil bli gjenstand for mange slike endringer av IT-systemer de neste årene. Vi må lære oss å gjennomføre innføringer og oppgraderinger på en mer kostnadseffektiv måte. For sykehusdirektøren i Oslo har i aller høyeste grad nok å bruke pengene på. En del av bygningsmassen er over hundre år gammel, og han har lansert et nybygg til en bruttokostnad på nærmere 40 milliarder kroner. – Summen du nevner der er inkludert det vi må gjøre av oppgraderinger av gammel bygningsmasse fram til at vi eventuelt kan starte på et nybygg. Vi har en årlig omsetning på rundt 20 milliarder og snakker i praksis om en investering på halvannen årsomsetning for sykehuset. Det er enormt mye penger, men vi er nødt til å ha et sykehus som dekker framtidens behov. Framtiden vil garantert også inneholde nye diskusjoner om organisering av driften. – OUS er et stort sykehus. Mange mener det er for stort. Når vi nå har fått i land dette store journalprosjektet er det på tide å evaluere de erfaringene vi har gjort oss som en stor fusjonert enhet. Denne evalueringen har vi tenkt å gjøre ved hjelp av interne krefter. Jeg vet at vi har mange kloke, kompetente mennesker i organisasjonen vår som vil ta på seg en slik evaluering med entusiasme, forsikrer direktøren. Uten noen større evaluering av dagen, som for OUS sin del alltid byr på både dramatikk, lettelse og glede, er også denne ettermiddagen i ferd med å bli til kveld. Tomlene peker fortsatt opp. Alt er vel. På vei inn på Rikshospitalet med direktøren selv som kjentmann, faller blikket på det karakteristiske tårnet over hovedinngangen. – Hva er det egentlig i det tårnet? – Vet du, det lurer jeg også på. Da jeg begynte her tenkte jeg at jeg burde ta meg en tur i det tårnet. Men jeg har foreløpig ikke kommet meg så langt ennå. Direktøren har med andre ord mer spenning i vente.

 

 

Relatert