Leger sentrale for utvikling av DIPS Arena

Publisert

Morgendagens elektroniske pasientjournal utnytter dagens teknologiske muligheter, og integrerer datafunksjonalitet vi kjenner fra for eksempel smarttelefoner. Hele oppbyggingen av nye DIPS Arena baserer seg på et omfattende arbeid som leger i Norge og utlandet nå gjør for å forenkle innovasjon innen e-helse.

 

Lege ser inn i kamera

Foto: Lege og spesialist Hege Tho Skogstad i DIPS er en av de som lenge har hatt en fot innenfor og bidratt inn i utviklingen av DIPS Arena

 

– For å kunne lage et datasystem som er i stand til å gjenbruke informasjon, er det viktig at informasjonen gis og tolkes likt. Vi har derfor hatt behov for å få definert og godkjent kliniske modeller for alt som foregår av medisinsk behandling og prosedyrer i et sykehus, forklarer medisinsk rådgiver Anca Heyd i DIPS.

Heyd er en av mange ansatte i DIPS AS med klinisk erfaring. Hun er utdannet lege med spesialisering i gynekologi og fødselshjelp, og har totalt nesten 11 års erfaring fra lokalsykehuset i Harstad og fra Ullevål sykehus: To svært ulike sykehus i to svært ulike helseregioner. I tillegg har hun også jobbet som allmennpraktiserende lege i primærhelsetjenesten Tyskland, og som lege på sykehus der.

Da hun begynte å jobbe i DIPS AS i juni 2014, pågikk utviklingen av den nye pasientjournalen DIPS Arena for fullt.

 

Vesentlig at klinikere bidrar

– Utviklerne i DIPS er svært lydhøre for de behovene som helsepersonell har, og vi jobber hele veien tett med helseforetakene som skal bruke programvaren, forklarer hun. Noe av jobben hun har i DIPS går ut på å «oversette» det leger og annet fagpersonell ute hos kundene sier, slik at utviklerne som skal lage dataprogram oppfatter problemstillingene i sykehushverdagen på korrekt måte.

Den viktigste «revolusjonen» ved nye DIPS Arena er at den baserer seg på definerte kliniske modeller for ulike prosedyrer, slik at det er mulig for dataprogrammet å hente og ikke minst dele informasjon der det er nødvendig. I dagens journalløsninger må leger og sykepleiere ofte rapportere og gjenta den samme informasjonen et utall steder. Samtidig er det tilsvarende komplisert å hente ut informasjon til for eksempel forskning. Også dette krever mye manuelt arbeid.

– Så derfor må vi definere: Hva er et blodtrykk? Hva er en hjerteoperasjon? Hva er røyking? Hva er overvekt? For at en datamaskin skal kunne forstå dette, må vi alltid snakke samme språk og registrere nøyaktig det samme. Det er derfor det er så viktig å definere disse kliniske modellene og ikke minst få de «låst av», gjennom en nasjonal og en internasjonal godkjenningsordning, forklarer Heyd.

Nasjonal IKT er den institusjonen i Norge som er ansvarlig for å få de ulike modellene definert og godkjent. Modellene kalles «arketyper», og når en slik arketype først er definert må den godkjennes av et bredt utvalg av kliniske fageksperter. Likedan om den skal endres, som følge av ny forskning eller bedre rutiner. Norge ligger i forkant på dette området, og arbeidet vil bli vesentlig for all framtidig utvikling av dataapplikasjoner til bruk i helsetjenesten.

 

Foredragsholder Anca Heyd

Foto: Lege, spesialist og Medisinsk rådgiver Anca Heyd demonstrerer DIPS Arena

 

Blir kvitt dobbeltarbeid

Anca Heyd gir et eksempel:

– La oss ta røyking. Vi har mange ulike nasjonale registre som samler informasjon om ulike helserelaterte spørsmål. Røykinger nevnt i syv slike registre, men defineres ulikt hvert sted, og etterspør informasjon på ulik måte i alle disse registrene. Tallene kan dermed ikke gjenbrukes. For å rapportere korrekt må du derfor taste inn informasjonen på nytt og på nytt. Noen registre spør etter antall sigaretter hver dag, andre hver uke. Hvis vi sammenfatter hva slags opplysninger som er nødvendig når du skal rapportere at pasienten røyker, og gjør disse ensartet, blir dataprogrammet i stand til å identifisere og deretter automatisk sende korrekt informasjon dit den etterspørres.

Hun vet at alle leger og sykepleiere i norske sykehus i dag er fryktelig lei av å kaste vekk tid på dobbeltarbeid for å gi fra seg lovpålagt informasjon, fordi prosesser og prosedyrer ikke er automatiserte. Jo flere absolutte standarder som defineres for ulike kliniske prosedyrer eller ulike sykdommer, jo enklere er det å la et datasystem forenkle arbeidsflyten.

 

Mye gjenstår

– Vi har ennå en lang vei å gå før vi kan utnytte de mulighetene elektroniske verktøy gir oss fullt ut, men det vi har gjort til nå og der DIPS Arena er nå, er en god start. Resten må videreutvikles sammen med helsepersonellet som skal bruke systemet, påpeker den medisinske rådgiveren.

Tre av Norges fire helseregioner har startet arbeidet med å fase inn DIPS Arena.

– Vi trenger at det tas i bruk ute i sykehusene, og vi trenger engasjement og tilbakemeldinger for videre utvikling. Vi har en programvare som er klar for å bli tatt i bruk, men klinikere som skal bruke den må komme med innspill slik at den blir enda bedre tilpasset deres behov.

Allerede er det lagt inn betydelig med beslutningsstøtte og prosess-støtte for ulike diagnoser og prosedyrer i programvaren, som støtter opp rundt dagens rutiner og arbeidsmåte. Men Heyd er påpasselig med å poengtere at kontinuerlige oppdateringer må komme. DIPS har i tillegg en plan for når disse skal kunne skje «i fart», slik at brukeren ikke merker at systemet oppgraderes.

– Et datasystem er nødt til å leve, til å være i kontinuerlig oppdatering og utvikling. Målet vårt er å gi klinikerne støtte, slik at de tilbringer mindre tid foran skjermen. At de får varslinger og påminnelser, men trenger å gjøre færre klikk og definitivt mindre dobbeltarbeid. Det tror jeg alle som jobber i helsetjenesten vil sette pris på, sier Anca Heyd.

 

 

Relatert