– Få opp farta!

DIPS forum 2023 klarte å koble sammen fortid, nåtid og fremtid i årets program, og samtidig markere et taktskifte når det gjelder digitaliseringen av norsk helsetjeneste. Fra før er Helse Vest og Helse Nord oppe på DIPS Arena. Nå har Europas største sykehus, Oslo universitetssykehus, også innført Arena.

 Fokus går nå fra de store utrullings- og oppdateringsprosjektene til kontinuerlig forbedring og optimalisering, med særlig fokus på verktøy og løsninger som forenkler og forbedrer sykehushverdagen. Med bakgrunn i Helsepersonellkommisjonens nylige rapport er alle enige om at det som skal til er at helsepersonell får mer tid til å behandle pasienter, og da trengs IKT-løsninger som gjør jobben lettere.  

Kolbjørn Haarr, Administrerende direktør i DIPS

– Vår visjon har to grunnpilarer: «Brukerens EPJ» og «En innbygger – en journal,» sa Kolbjørn Haarr fra scenen. Han er administrerende direktør både i DIPS og i e-helsekonsernet Kernel som eier DIPS, og skal ved hjelp av DIPS og tilhørende søsterselskap utvikle verktøy som forbedrer og effektiviserer helsetjenesten.

For å få til dette kreves enda tettere samarbeid mellom helseforetak, tjenesteleverandører, myndigheter og leverandører. Målet er at klinikeren opplever at nye dataverktøy gir dem mer tid til pasientrettet arbeid, og bedre arbeidsflyt. Nå utvikler for eksempel DIPS sitt søsterselskap Aidn en ny og pasientsentrert journal som kan fungere på tvers av profesjoner, mens DeepInsight er i gang med å bruke kunstig intelligens til å redusere antallet strykninger og gir bedre utnyttelse av operasjonsstuene.  

Mer og tett samarbeid!

De medisinske direktørene Marta Ebbing ved Haukeland universitetssjukehus, Hilde Myhren ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Marte Lødemel Eriksen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) hadde en felles sesjon hvor de ønsket seg at sykehusene i alle de tre «DIPS-regionene» deler mer på digitaliseringsoppgavene. De vil raskere finne og få ut løsningene som kan effektivisere sykehushverdagen.  

Hilde Myhren, Medisinsk direktør ved Oslo universitetssykehus.

– Det skal være lett å jobbe effektivt og vanskelig å gjøre feil. Det skal også være lett for pasienter og pårørende å påvirke effekten av behandlingen gjennom god egenomsorg. Alt dette må de digitale systemene hjelpe oss med. Og vi må prioritere strammere hva som utvikles. Vi må først løse alvorlige problem, slik at verktøyene vi får ut nå har størst mulig nytteverdi, sa Ebbing.

Hun gjenga de fem anbefalingene fra Haukelands kliniske fagråd:  

• Ha en metodisk tilnærming, tilpasset prosjektets karakter  
• Kom ut å se hvordan vi jobber  
• Involver klinikeren på en god måte  
• Gi oss forbedringsprosjekter, ikke IKT-prosjekter  
• Regionene med samme EPJ (Vest, Nord og Sør-Øst) må løfte sammen 

Marta Ebbing, Fagdirektør ved Haukeland universitetssjukehus

– Klinikere må i årene som kommer daglig behandle betydelig flere pasienter enn det vi klarer i dag. Da må vi få vende blikket bort fra skjermen, og stole på at all informasjon der er tilgjengelig raskt og effektivt. Vi trenger også hjelp fra teknologien til å helt presist prioritere de pasientene som trenger vår hjelp mest, supplerte Henriksen. Med henvisning til at antallet eldre i Norge nå har passert én million. Takket være en god helsetjeneste lever de godt og lenge med ulike diagnoser, men trenger også stadig tettere kontakt med helsetjenesten.  

Teknologi som forenkler

Fastlege og forfatter Kaveh Rashidi ledet DIPS forum på fornøyelig vis, og lagde mye humor ut av tempoet i helsetjenesten hva angår digitalisering. Han ble tydelig imponert da han skjønte at verktøyet DIPS på mobil ikke var en fjern fremtidsdrøm, men allerede er i bruk i norske sykehus. DIPS på mobil lar klinisk personell ha pasientjournalsystemet DIPS Arena med seg i lomma, slik at de kan oppdatere journalen og få labsvar der de befinner seg.  

Fastlege og forfatter Kaveh Rashidi ledet oss gjennom plenumsdagen.

Flere temaløp under forumet tok for seg digital samhandling. En rekke nye verktøy er under utvikling i DIPS både når det gjelder inntaksplanlegging, digitale pasientbrev og legemiddelliste. I tillegg jobber DIPS aktivt ut mot brukerne, for å sørge for at de utnytter funksjonalitet som allerede finnes i DIPS Arena til å effektivisere arbeidsdagen sin.  

Riktig info til riktig sted

Norsk helsenetts direktør Johan Ronæs forklarte fra scenen hvordan de vil gjøre det enda enklere for leverandører og aktører å samhandle med hverandre over helsenettet, slik at riktig informasjon går til riktig person til riktig tid og i riktig kontekst.

Han snakket ikke bare om informasjonsbehovet til de 340.000 i norsk helsesektor, som hver dag må ta valg som kan påvirke en pasients liv for resten av livet. Han snakket også om forskere som trenger å hente ut data for å forbedre helsetjenesten, og innbyggerne som gjennom gode digitale innbyggertjenester får hjelp til egenomsorg og som pårørende og likemenn. 

 
Johan Ronæs, direktør i Norsk Helsenett.

Forbedring ved hjelp av digitalisering er også noe dagens regjering setter sin lit til.   

– Eldrebølgen er ikke noen bølge, men konstant høyt tidevann. Samtidig er Norge allerede det OECD-landet med flest antall helsepersonell per innbygger. (OECD = Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling har 36 industriland som medlemmer. Red.anm.). Vi må derfor finne ut hvordan vi kan bruke den teknologien dere utvikler, til å behandle flere pasienter med det samme antallet helsepersonell som i dag, sa statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fra forumscenen.   

Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær.

– Jeg er veldig begeistret for at DIPS har som mål at brukeren skal bruke minst mulig tid inne i deres programvare. I sterk kontrast til målsettingen hos de fleste andre utviklere i verden, roste hun.  

Kunstig intelligens

Klinikksjef Rolv Ole Lindsetmo ved UNN er også medisinskfaglig leder for Senter for Pasientnær Kunstig Intelligens. Som kirurg har han gjennom karrieren lært seg både kikkhulls- og robotkirurgi.

Nå drømmer han om en «autopilot» på operasjonssalen, som kirurgen kan overvåke mens den gjør inngrep med nøyaktig samme millimeterpresisjon hver gang. Eller beslutningsstøtteverktøy som bidrar til at pasienter får en optimal behandling, uavhengig av hvor dyktig eller erfaren legen er. Lindsetmo kalte seg KI-entusiast, mens KI-forsker Inga Strümke var på scenen for å forklare, inspirere og ikke minst nyansere oppfatningen av kunstig intelligens, og de mange ulike typene av den. 

 Inga Strümke, AI-forsker

– Kunstig intelligens (KI) er mye forskjellig, men len dere på EUs definisjon: «KI er en samlebetegnelse for alle måter vi bruker for å lære maskiner å løse problemer for oss.» Det er med andre ord mye. Å for eksempel kalle maskinlæring for kunstig intelligens er like presist som å si at du har en «biologi» når du mener en hund, påpekte hun.

Strümke kunne fortelle at man siden 1984 jevnlig har hatt diverse bølger hvor man tror KI kommer til å revolusjonere verden, etterfulgt av «KI-vintre» fordi teknologien ikke har klart å finne veien til de store brukerflatene. 

– Skjer gjennombruddet faktisk denne gangen? Mye tyder på det, mente Strümke, med henvisning til at KI er blitt «allemannseie» gjennom tekstgeneratoren ChatGPT og diverse bilderedigeringsprogram. Forskeren mente det er få steder hvor KI vil være mer nyttig enn innen medisinens verden.   

For eksempel kan kunstig intelligens i fremtiden brukes til å forutse hva en endring i arbeidsflyt et sted i en poliklinikk vil kunne medføre av utfordringer andre steder i den samme klinikken eller i sykehuset.   

– Min drøm er at vi, blant annet ved hjelp av KI, kan sørge for at DIPS i framtiden på litt «magisk» vis gir deg akkurat den informasjonen du trenger der du trenger den, og samtidig hjelpe hele helsevesenet til å bli mer datadrevet, oppsummerte medisinsk direktør i DIPS Pål Brekke.   

– Dette jobber vi med, og jeg tror ikke denne framtiden er så veldig langt unna. 

Pål Brekke, medisinsk direktør i DIPS