Datamilepæl øker sikkerheten og reduserer sløsing med tid

Sykepleiere ved skjerm_uskarp-1
Tekst: Oddny J. Johnsen. Publisert: 09.10.25

Til nå har behandlere brukt mye tid på å få tak i viktig journalinformasjon fra andre sykehus eller fastlegekontor, og på å dokumentere dobbelt i ulike systemer. Nå løser DIPS Arena denne utfordringen.

portettbilde M.Wie– Dette er et stort steg på veien til «Én innbygger – én journal», bekrefter Margrete Lexow Wie. Hun er teamleder for Digitale innbyggertjenester og samhandling om pasientforløp i Helse Vest IKT, og har ledet arbeidet med «Pasientens journaldokumenter» i Vest. Prosjektet er et nasjonalt samarbeid mellom Norsk Helsenett, de fire helseregionene og DIPS. 

I DIPS Arena heter løsningen «Dokumenter fra eksterne», og gir behandlere tilgang til å lese journaldokumenter lagret utenfor egen organisasjon. Slik får de bedre oversikt over pasientens helsetilstand, noe som kan redusere risikoen for feilbehandling.

Som natt og dag

– Den er som natt og dag, forskjellen på det vi hadde og det vi har fått nå, sier Jan Stavenes, som er overlege og spesialist i akuttmedisin ved Haukeland universitetssjukehus. Tidligere måtte de innhente informasjon fra andre behandlingssteder via telefon eller telefaks. Spesielt i akuttsituasjoner har dette medført betydelig stress.

– Vi oppnår nå både raskere tilgang på pasientinformasjon og en tryggere håndtering av den. Begge deler er en viktig kvalitetsforbedring, sier overlegen.

Jan Stavenes

Enn så lenge finner han påloggingen for å lese de eksterne dokumentene litt knotete, men vet at det jobbes med forbedringer. Han ønsker seg også en funksjon for å kunne ta vare på vesentlig ekstern dokumentasjon i eget pasientjournalsystem, for å unngå at samme informasjon må innhentes på nytt av hver behandler i sykehuset som har pasienten.

Det er som natt og dag, forsjellen på det vi hadde og det vi har fått nå.
Jan Stavenes, Haukeland universitetssjukehus.


– Det er noen flere dokumenttyper vi ønsker tilgang til, men faktisk vil jeg anslå at 99 prosent av det vi trenger å se ligger der nå. Så ønsker vi oss en liste eller varsel om at det er eksterne dokumenter tilgjengelig, slik at vi slipper å lete på måfå. Det vil gi oss en enorm tidsgevinst, forklarer Jan Stavenes.

Bilde Tonje– Klinikere har lenge ønsket seg enklere tilgang til ekstern informasjon om pasienten. Når de får dette inn i eget journalsystem, kan de raskere ta sine beslutninger på et bedre grunnlag, sier Tonje Wåle Flørenes. Hun er lege, og jobber som faglig ansvarlig med digitale helsetjenester i Helse Vest.

Journaldokumenter som opprettes i DIPS Arena, kan like enkelt deles med behandlere i kommunehelsetjenesten og ved andre sykehus. Stadig flere journalleverandører jobber med å forenkle informasjonsflyten til og fra eget system. Ved siden av DIPS har også Aidn fått dette på plass. 

DIPS_meny_dokumenter_eksterne (1)

 

FAKTA

Pasientens journaldokumenter (PJD)


► Behandlere ved sykehus som bruker DIPS Arena kan nå få tilgang på journalinformasjon fra andre sykehus (og etter hvert primærhelsetjenesten og avtalespesilister) under funksjonen «Dokumenter fra eksterne» i DIPS Arena uten å gjøre uthopp til nettlesere eller annen programvare.

► Dette er den siste store milepælen siden prosjektstart. Først ble tillitsrammeverket utviklet - både organisatorisk og juridisk av både Norsk Helsenett og Helsedirektoratet. Den største utfordringen for prosjektet har vært å definere dataansvarlige for dokumentene som deles.

► PJD skal bli tilgjengelig i alle helseregioner. Ikke bare for leger, men for alle helsepersonellgrupper med HPR-nummer og tjenstlig behov for informasjon. 

► Pasienter som reiser mye for å motta behandling, for eksempel kreftpasienter og revmatismepasienter, har stor nytte av at behandlerne får sikker og god tilgang på informasjon.

► For avdelinger med nasjonal funksjon, som for eksempel Brannskadeavdelingen i Bergen, er det svært nyttig med rask tilgang til relevant informasjon fra andre deler av landet.

► For å komme inn i «Dokumenter fra eksterne» i DIPS Arena må du ha tjenstlig behov og riktig rolle i DIPS. Du logger inn med HelseID og Buypass på smartkort (eller BankID). 

► Ved siden av «Pasientens journaldokumenter» pågår andre nasjonale prosjekter som «Pasientens prøvesvar» og «Pasientens legemiddelliste». Disse er alle i ferd med å gjøre pasientinformasjonen tryggere, og enkelt tilgjengelig for behandlere som trenger den.

Enorme forbedringer

Helse Vest startet arbeidet med «Pasientens journaldokumenter» i 2021, og i juni 2023 kom den første store milepælen innen dokumentdeling da Helse Vest begynte å tilgjengeliggjøre journaldokumenter til den nasjonale løsningen. De første som tok i bruk løsningen via kjernejournalportalen, var fastlegene. De siste årene har løsningen blitt videreutviklet, slik at flere og flere behandlere enkelt får tilgang informasjon fra andre steder som har hatt pasienten til behandling.

Helsedirektoratet publiserte i september 2025 en evaluering blant helsepersonell som har tatt i bruk Kjernejournal-portalen til å finne journaldokumenter fra eksterne virksomheter. Her er noen av resultatene: 

► 90 prosent opplever redusert tidsbruk ved innhenting av informasjon

► 70 prosent sier at løsningen bidrar til færre unødvendige prøver og undersøkelser

► 42 prosent rapporterer unngåtte innleggelser - 81 prosent i legevakt/KAD

► 90 prosent opplever bedre kvalitet i pasientbehandlingen

► 87 prosent føler økt trygghet i arbeidshverdagen


Aina Blix Bjelde– Gjennom arbeidet med evalueringen har vi fått bekreftet at helsepersonell har et stort behov for tilgang til informasjon fra eksterne virksomheter. Det er derfor ikke overraskende at nesten 90 prosent av respondentene er helt eller ganske enige i at «Pasientens journaldokumenter» reduserer tidsbruken ved innhenting av helseopplysninger fra andre behandlingssteder. Vi har imidlertid ikke gjennomført konkrete målinger av tidsbruk, og har derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å si noe presist om hvor store forbedringene faktisk er, sier Aina Blix Bjelde, som er seniorrådgiver i Helsedirektoratets divisjon for digital transformasjon.

Hun forteller at nasjonal utrulling av «Pasientens journaldokumenter» nå skal skje trinnvis fram mot 2029, med sykehus som de første kildene.

– Ambisjonen for 2025 er at helsepersonell innad i helseforetakene kan slå opp hos hverandre. I tillegg at omtrent halvparten av fastlegene og én av fem legevakter kan slå opp i dokumenter fra helseforetakene, sier Bjelde. Helsedirektoratet er særlig opptatt av at helsepersonell ved akuttmottak, legevakt og kommunal akutt døgnenhet (KAD), enkelt kan slå opp i «Pasientens journaldokumenter». Deling fra avtalespesialister og kommunale tjenester vil deretter komme gradvis, etter hvert som disse tar i bruk løsninger som kan dele dokumenter.

Stavanger legevakt henter ukentlig flere hundre dokumenter fra Stavanger universitetssykehus, mens vi vet at det er mange kommuner som ennå ikke vet at løsningen eksisterer.
Margrete Lexow Wie, Helse Vest IKT.

Foretrukket løsning

I Helse Vest kan Wie fortelle at «Pasientens journaldokumenter» i DIPS, etter få uker ser ut til å bli den foretrukne informasjonskanalen også mellom regionens sykehus.

– Løsningen oppfattes åpenbart som enklere å bruke enn «tilgang på tvers»-løsningen som vi har hatt noen år, sier Wie.

Akkurat det er ikke tilfeldig. Det interregionale prosjektet og DIPS har jobbet med å utvikle løsningen så nært brukerne som mulig. Klinikere har beskrevet sine behov, og har deretter fått være med på å teste og forbedre løsningen helt fram til lansering.

– Foreløpig er det kun mulig å søke i metadata og ikke på enkeltord og diagnoser i selve journaldokumentet. Dokumentene som deles består i all hovedsak av epikriser, sammenfatninger og radiologibeskrivelser. For eksempel så er jeg blitt fortalt at legene gjennom denne løsningen kan få pasientens EKG-målinger fra ulike steder satt opp under hverandre, og slik vurdere sykdomsutviklingen, forklarer Wie.


Revidere forskriften

– En av begrensningene i løsningen er at kun dokumenter som omfattes av Kjernejournalforskriften kan deles. Vi skulle gjerne delt mer, påpeker teamlederen.

Hun forklarer behovet for mer deling med at helsetjenesten har modnet mye siden forskriften kom, og at denne derfor bør revideres.

– For eksempel ønsker fastlegene å ha tilgang til pasientbrev og innkallinger fra sykehusene. Disse er ikke inkludert i Kjernejournalforskriften og deles ikke nå. Fastlegen ønsker å bistå pasienten med å forstå innkallingen og forklare hvilke forberedelser som er nødvendig i forkant av avtalen på sykehuset, forteller Wie. En slik informasjonsdeling kan bidra til at flere pasienter møter riktig forberedt, slik at færre undersøkelser må strykes og replanlegges fordi pasienten har glemt eller ikke forstått en viktig oppgave.

Den nye funksjonen gir i første omgang tilgang til journaldokumenter som er delt fra alle sykehus i Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest. Helse Midt planlegger tilkobling i 2026. Flere kommuner arbeider også med å ta løsningen i bruk som kilde, men dette varierer stort fra kommune til kommune.

– Stavanger legevakt henter ukentlig flere hundre dokumenter fra Stavanger Universitetsykehus, mens vi vet at det er mange kommuner som ennå ikke vet at løsningen eksisterer. Så her er det en jobb å gjøre, som også vi vil delta i. Vårt langsiktige mål er at helsepersonell uansett arbeidssted skal oppleve løsningen som en naturlig del av sin arbeidshverdag – og at pasientene får tryggere og mer sammenhengende forløp, sier Margrete Lexow Wie ved Helse Vest IKT.

Meld deg på vårt nyhetsbrev for mer informasjon