DIPS-klinikere bidrar i dugnaden mot korona
Da Norge «stengte ned», mobiliserte helsemyndighetene blant tidligere helsepersonell, pensjonister og blant studenter innen helsefag. Både primær- og spesialisthelsetjenesten har meldt behov for ekstra personell for å takle de scenario som fryktes, og mange trenger allerede ekstra vikarer for å kompensere for ansatte som er syke eller i karantene. 
Produkteier Thea Moseid Kristensen ble akutt mobilisert som sykepleier.
Vil bidra
‒ Jeg synes det ble vanskelig å sitte hjemme og vite at kollegaer der ute står i ganske så tøffe tak, og tenkte tidlig at jeg ville melde meg, forteller senior kundeansvarlig i DIPS, Siv Marie Lien. Hun tar nå vakter hos sin gamle arbeidsgiver Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo, hvor hun jobbet fram til hun begynte i DIPS for åtte år siden.
‒ I de første årene etterpå hadde jeg kontakt med sykehuset og tok vakter når de trengte ekstra folk, men nå er det fire år siden sist jeg gikk en sykepleiervakt. Derfor var det både godt og litt rart å være tilbake igjen.
Litt mer heftig er returen til Thea Moseid Kristensen, også hun opprinnelig sykepleier men nå produkteier i DIPS. Det er ti år siden hun jobbet i helsetjenesten, først i sykehus og så i kommunen. Sist uke fikk hun forespørsel fra en venninne om hun kunne bidra som sykepleier, og allerede neste dag var hun på plass på Nordlandssykehuset Bodø i opplæring. Dagen etter det igjen gikk hun sin første vakt ved Pandemiposten R3 som tar imot pasienter med covid-19.
DIPS ønsket den DIPS-ansatte velkommen på sykepleierjobb.
«Det var utrolig mange man hadde lyst å gi en klem, men det var jo helt utelukket.»
Instinktet reagerte
De er begge overveldet og takknemlig over møtet med sitt gamle yrke.
‒ Jeg føler meg veldig velkommen. Det er litt overveldende med mye å lære, men det kjennes godt å kunne hjelpe pasienter som er innlagt og isolert og befinner seg i en ekstremt krevende livssituasjon, sier Kristensen.
‒ Jeg er imponert over hvor positive hele kollegiet er, og hvor uredde de er! supplerer Lien. Også ved Lovisenberg er det egen avdeling for korona-smittede.
‒ Det virker som det oppstår et fint samhold på sykehuset nå ved at alle mobiliserer. Personell som kanskje har jobbet med et smalt fagfelt i mange år, kaster seg ut i nye oppgaver, sier Lien. Hun har fått mange positive kommentarer, og truffet gamle kjente fra tiden hun jobbet fast ved sykehuset.
‒ Vi kan vel kalle det en generell gjensynsglede. For å si det enkelt var det utrolig mange man hadde lyst å gi en klem, men det var jo helt utelukket, forteller hun og ler.
‒ I tillegg merker jeg at jeg har savnet det å ha pasientkontakt. Det er veldig godt å kunne få bidra for pasientene i det som er en ekstra krevende og vanskelig tid, sier Lien, som har spesialutdanning innen palliasjon.
‒ Og så hadde jeg glemt litt hvor fysisk krevende det faktisk er å være sykepleier! sier hun og ler av sine ømme ben.
Tross alvoret i situasjonen er verken hun eller kollega Kristensen i Bodø redd for smitten, selv om de kjenner på at det er spesielt å måtte kle seg opp i fullt beskyttelsesutstyr før de møter pasientene.
Siv Marie Lien er imponert over hvor uredde og positive kollegaene i sykehuset er, tross belastningen de står i.
Godt smittevern
‒ Jeg er ikke redd for å bli smittet på sykehuset. Smittevern er noe vi sykepleiere er gode på, og vi har strenge rutiner og utstyr for å beskytte oss. Jeg må si jeg er mye mer redd for å bli smittet når jeg er i matbutikken, sier Lien alvorlig. Begge viser til at vi i samfunnet ellers kan møte mange som er smittet og ikke vet det selv, eller som er smittet men trosser myndighetenes råd om å isolere seg.
Thea Moseid Kristensen har barn på 6 og 11 år, som begge reagerte med litt engstelse da mamma skulle til sykehuset for å pleie de som er smittet. Hun har derfor tatt seg tid til å gi ekstra gode forklaringer til dem om hvorfor hun tar denne ekstrajobben.
‒ De forstår godt at de som er syke må få hjelp, og at alle de som kan hjelpe dem må bidra nå, sier hun.
Både Kristensen og Lien er glad for at de har en fleksibel arbeidsgiver som åpner opp for å avgi folk nå i denne nasjonale dugnaden. DIPS kan gi sine klinikere permisjon for å jobbe i helsetjenesten, såfremt deres jobb kan dekkes opp av kollegaer og fraværet ikke går direkte ut over DIPS sine kunder. Siv Marie Lien tenker i første omgang å bidra på kveld og i helger, mens Thea Moseid Kristensen tror hun kanskje havner inn i en fast turnus etter påske, litt avhengig av hvordan pandemien brer seg.
‒ Og litt vinn-vinn er det jo for DIPS også, siden det absolutt er nyttig for oss å oppleve DIPS i bruk ute i sykehuset, mener Kristensen.
Thea Moseid Kristensen jobber på Pandemiposten ved Nordlandssykehuset.
20 prosent har meldt seg
DIPS har totalt 55 ansatte med klinisk bakgrunn og ifølge HR-sjef Stian Sørensen er det foreløpig rundt 20 prosent av disse som har meldt seg til helsetjenesten.
‒ Vi har åpnet for at våre ansatte med klinikerbakgrunn kan bidra i helsetjenesten hvis det trengs.
Foreløpig har det vært mest aktuelt for de som kan gå rett inn og ta ekstravakter på kveld eller i helger, forteller Sørensen.
‒ Noen av klinikerne våre har vært så lenge ute av helsetjenesten at de nok ikke ser at de enkelt kan være en umiddelbar ressurs der. Men det er en fantastisk iboende egenskap hos disse blant oss som er utdannet innen helse, til å ville yte når det trengs. Jeg er allerede veldig stolt av å få være en del av DIPS, og det vi leverer. Det som skjer nå gjør meg ikke mindre stolt, sier han ydmykt.
Stian Sørensen er i likhet med sine kollegaer ute i sykehusene usikker på hva tiden framover vil kreve.
‒ En ting er likevel klart: Hvis det står om liv og helse og vi er nødt til å stille med flere ressurser – så stiller vi, forsikrer han. DIPS har personell med erfaring fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten. 
Stian Sørensen er HR-sjef i DIPS og har foreløpig 11 ansatte som gjør seg klare for innsats i helsevesenet.