Økt kapasitet og bedre kvalitet ved hjelp av ny DIPS-modul

therese-eyecare
Tekst: Oddny J. Johnsen. Publisert: 9. desember, 2025.

Pasientsikkerheten og kvaliteten har økt. Samtidig er tidsbruken på enkelte områder redusert med opp mot 50 prosent per pasient! Alt dette takket være tett samarbeid mellom øyeleger og en designdrevet utviklingsprosess i DIPS.

Teknologi er en viktig driver for å fjerne unødvendige og manuelle prosesser i sykehusene, og for å frigi kapasitet for helsepersonell. I 2018 anbefalte nasjonale helsemyndigheter at alle diabetespasienter i landet skal tilbys regelmessige netthinnefoto for undersøkelse av diabetisk retinopati, en følgesykdom som kan medføre synstap hvis den ikke oppdages og behandles på rett tidspunkt. Denne anbefalingen innebar en økning i antallet vurderinger fra spesialisthelsetjenesten, som den slet med å ta unna.

Bedre kapasitet og sikkerhet

– DIPS Arena er jo i utgangspunktet laget for å passe til alt, men vi trengte å få laget en modul mer tilpasset vår hverdag på øyepoliklinikken. Resultatet som vi nå har fått på plass, medfører både økt pasientsikkerhet og økt kapasitet i avdelingen vår. Den gamle metoden var preget av mange manuelle prosesser, registrering i fritekst og huskelapper både digitalt og på papir. Dette medførte risiko for at bilder ikke ble vurdert, slik at ytterligere sikkerhetsrutiner var nødvendig for å kvalitetssikre systemet, innleder overlege Geir Bertelsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Fagmiljøet meldte inn behovet for bedre verktøy, og denne henvendelsen ble plukket opp av prosjektleder Heidi Johansen i Helse Nord. Hun initierte et interregionalt prosjekt og koblet øyeleger ved Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst i direkte dialog med DIPS og deres utviklere. Sammen har de nå utviklet en modul som forenkler og forbedrer hele arbeidsflyten knyttet til disse netthinneundersøkelsene.

GeirBertelsen-EyeCare
Øyelege Geir Bertelsen er overlege ved UNN, og har det å vurdere netthinnefoto som en av sine arbeidsoppgaver. Nå har han fått bidra til en ny DIPS-modul, som reduserer tidsbruken og forbedrer kvaliteten på dokumentasjonen knyttet til netthinne-undersøkelser av diabetisk retinopati.

Fruktbar struktur

– Vi har hatt en særdeles fruktbar struktur på utviklingsarbeidet. Jeg opplever at alle møtene med DIPS har vært effektive og skapt fremdrift, rapporterer overlege Therese von Hanno ved Nordlandssykehuset (NLSH). De to overlegene anslår at de har brukt rundt 50 klokketimer i løpet av et år – ofte i lunsjpauser – for å kaste ball, foreslå forenklinger, fjerne klikk, og ellers jevnlig teste prototypene som utviklerne la fram, til modulen ble både logisk og lett å bruke.

– Det har vært veldig deilig å bare kunne si hva vi trenger, og så få hva vi trenger – og ikke noe mer, smiler hun.


therese-eyecare
Øyelege Therese von Hanno er overlege ved NLSH. Hun har bidratt til den nye EyeCare-modulen, og samtidig ledet et innovasjonsprosjekt for å øke sykehusets kapasitet på undersøkelser knyttet til diabetisk retinopati. (Foto: NLSH.)


NLSH og UNN har i disse dager brukt den nye EyeCare-modulen i DIPS Arena i et helt år, mens alle «DIPS-regionene» i Norge kan ta den i bruk. Altså alle sykehusene i Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Vest. Det nye verktøyet har en lang rekke positive ringvirkninger, ikke bare for øyelegene, men for alle som er involvert i programmet for diabetisk retinopati.

– Mange oppsøker også lege for å få en støtte og en samtalepartner om problemene sine. Dette vil ikke KI kunne erstatte. Av samme årsak vil ikke sykepleieryrket være like utsatt for store endringer som følge av KI, i og med at deres yrke innebærer en form for pasientkontakt og -pleie som ikke like enkelt kan erstattes av teknologi.

Diabetisk Retinopati-undersøkelser

Den nye EyeCare-modulen er utviklet for å håndtere de jevnlige netthinneundersøkelsene som diabetespasienter anbefales å gjennomføre. I 2018 kom Helsedirektoratet med et anbefalt program, for at alle norske diabetespasienter jevnlig skal få fotografert og vurdert tilstanden i netthinnen sin. Flere andre land har laget egne screeningprogram for denne pasientgruppen, for å forebygge øyekomplikasjoner av diabetessykdommen.

Ved Nordlandssykehuset hadde de rundt 600 pasienter registrert for slike undersøkelser før innovasjonsprosjektet «Diabetisk retinopati – se fremtiden i øyet» startet opp i 2023. Nå er dette antallet steget til godt over 3000, og von Hanno sier at NLSH trolig har rundt 8000 pasienter i sitt område som jevnlig bør gå til slike undersøkelser. Forbedringsarbeid knyttet til informasjonsflyt, logistikk og dokumentasjon, er av grunnleggende betydning for å kunne håndtere slike økninger.

Ønsker mer teknologi

– Vi bruker nå mindre tid per pasient for vurdering av bilder, dokumentasjon og planlegging av videre oppfølgning. I tillegg ser vi for oss ytterligere personellbesparelse i håndteringen av denne pasientgruppen ved å ta i bruk kunstig intelligens for bilde-vurderinger, sier von Hanno, og forteller at de i Bodø har satt inn en robot som tar unna mye av den merkantile arbeidsflyten.

Det er en god del data som skal inn for å kunne gjøre en korrekt vurdering av pasientens netthinnefoto, for eksempel langtidsblodsukker. Alle dataene som skal brukes i forbindelse med disse netthinneundersøkelsene er nå gjort strukturerte, noe som gjør at de enkelt kan gjenbrukes og sammenliknes for å kunne se utvikling over tid.

Pasientene sendes nå videre gjennom systemet på forhåndsdefinerte «stier». Valget av sti, henger sammen med hvor tett oppfølging pasienten trenger. Der hvor alt er i orden går det lang tid til neste innkalling. Andre pasienter må direkte til behandling.

– Diabetesforandringene i netthinnen vil man ofte ikke merke selv før tilstanden er alvorlig og kan da være vanskelig å behandle med godt resultat. Med regelmessig netthinnefoto vil man oppdage forandringene tidligere og man vil i de fleste tilfeller klare å bevare god synsfunksjon. Derfor er det så viktig at diabetespasienter følger Helsedirektoratets anbefalte program for jevnlige undersøkelser, forklarer von Hanno. Fram til nå har bare 6 av 10 diabetespasienter gått til jevnlige netthinneundersøkelser. Målet er å få med alle.

EyeCare

Fem ganger flere

Hun leder selv et innovasjonsprosjekt ved NLSH som startet i 2023, med mål om å se på logistikk, materiellbehov og andre ting som måtte på plass for å klare å øke antallet pasienter som kommer inn til undersøkelse. På de to årene som er gått har de klart å gå fra 600 som var inne i oppfølgingsprogrammet ved NLSH, til nå over 3000.

– Vi hadde vanskelig klart denne økningen uten å samtidig få på plass den nye EyeCare-modulen, sier von Hanno. Hun anslår at det trolig finnes rundt 8000 pasienter i deres nedslagsfelt som har behov for disse undersøkelsene, hvorav de fleste trenger foto med to eller ett års intervaller.

Heidi Johansen i Helse Nord melder at dette har vært et omfattende, men veldig konstruktivt prosjekt fra start til mål. De to engasjerte øyelegene i Helse Nord har vært de faglige driverne, men representanter fra Helse Sør-Øst og Helse Vest har deltatt underveis. Resultatet er alle «DIPS-regionene» omforent om.

– Jeg vil berømme både fagfolkene og utviklerne i DIPS for å ha stått i et langt og komplekst utviklingsløp. Denne løsningen viser hva man kan få til når fagfolkene, som kjenner hvor skoen trykker, får være med på å forme løsningen de skal bruke i sitt daglige arbeid. Dette er vinn-vinn for alle og i tråd med helseminister Vestre sitt budskap om å gjøre klinikernes hverdag enklere, sier Heidi Johansen. 

Designdrevet utvikling

Designdrevet utvikling er en måte å utvikle ny programvare på som fokuserer på å forstå og imøtekomme brukerens behov gjennom hele utviklingsprosessen. Metoden kombinerer designmetodikk med en dyp forståelse av brukerens hverdag og ønsker. Løsningene blir dermed mer brukervennlige og logiske.

Fjerner unødig ressursbruk

– Det å få denne modulen på plass sparer oss også for ressursbruk. Tidligere ble disse pasientene ofte sendt til avtalespesialist for full øyeundersøkelse. Det er helt unødvendig. Så lenge de får fotografert netthinnen sin jevnlig og bildet vurderes av kvalifisert helsepersonell, så har vi kontroll på og kan forebygge ytterligere sykdom, sier overlege Geir Bertelsen.

Han fikk nylig et lite gjensyn med fortiden da han hjalp Finnmarkssykehuset å komme i gang med den nye EyeCare-modulen, og erfarte at han brukte halvparten av den tiden dokumentasjonen tok før.

– Helgelandssykehuset tok EyeCare-modulen i bruk nå i september, og erfaringene derfra er at den er lett å komme i gang med. Vi har nå fått et brukervennlig system som passer til de problemstillingene vi er satt til å løse, og som det er enkelt å rulle ut, sier von Hanno.

Meld deg på vårt nyhetsbrev for mer informasjon