Felles Arena -
offensiv i Finnmark

instruktorer-kirkenes-ny-stor
Tekst: Oddny J. Johnsen. Foto: Helse Nord

Finnmarkssykehuset HF oppgraderer stadig. Helseforetaket er i ferd med å bygge sitt fjerde sykehusbygg på fire år, og nå er også det moderne pasientjournalsystemet DIPS Arena på plass.

I 2018 sto nytt sykehus ferdig i Kirkenes. I 2019 var det Klinikk Alta som åpnet nybygg. I 2020 ble den nye Sámi klinihkka offisielt åpnet i Karasjok, og akkurat nå pågår byggingen av et nytt sykehus i Hammerfest som skal stå ferdig i 2025. Kirkenes sykehus har rundt 450 ansatte, i Alta er det 220 ansatte, Karasjok har rundt 200 og i Hammerfest er det cirka 650 ansatte. I tillegg har Finnmarkssykehuset en avdeling i Tana med rundt 50 ansatte. Samtlige av helseforetakets avdelinger har tilbud innen både psykiatri og somatikk, bortsett fra Tana som kun har en avdeling innen voksenpsykiatri.

Den 10. oktober 2021 var en ny merkedag for helseforetaket, som da foretok en oppgradering til DIPS Arena ved alle sine lokasjoner samtidig. Totalt er det rundt 1370 DIPS-brukere i Finnmarkssykehuset.

‒ Det har gått veldig bra. Vi har gjort det meste på samme måte som Helgelandssykehuset da de gikk opp i mars. Det har vært verdifullt å samarbeide med de andre prosjektene, og vi har fått bruke mye materiell fra de andre, sier prosjektleder for innføringen av DIPS Arena i Finnmarkssykehuset: Tove Merethe Johnsen.

 

SANKS-satellitter

Finnmarkssykehuset har med sin oppgradering også fått med DIPS-brukere utenfor Finnmark! Disse er tilknyttet SANKS, Samisk nasjonalt kompetansesenter. SANKS ved Sámi klinihkka i Karasjok har kompetansesenterfunksjoner innen psykisk helsevern og rusbehandling for hele den samiske befolkningen i Norge. Foruten Karasjok er nasjonalt team i SANKS til stede i Hamarøy, Narvik, Snåsa, Røros og i Oslo.

Finnmarkssykehuset er det første sykehuset som går opp på DIPS Arena etter gjenåpningen, men opplæringen har vært kjørt med nettundervisning da prosjektet ble planlagt med ukjent pandemi-scenario lenge før sommerferien.

‒ Vi har hatt dyktige stedlige ledere og instruktører i prosjektet plassert rundt i de ulike kommunene. I tillegg har en rekke avdelinger egne superbrukere som har kunnet hjelpe direkte. Det har vært en enorm fordel, og i sum har både opplæring og innføring gått greit, forklarer prosjektlederen. Hun sier det har vært to-tre mindre problemer som har hatt ulike årsaker, men som det er kontroll på.

 
 
kake-hammerfest-med-Tove-ny
Foto: Prosjektleder Tove Merethe Johnsen og stedlig leder Knut Risto distribuerer velfortjent kake til gjengen i Hammerfest.
 

87 prosent på kurs

87 prosent av de ansatte gjennomførte opplæringen før byttet til DIPS Arena. De drømte om 90 prosent, men var fornøyde da de bikket 80 røper prosjektlederen.

‒ Vi har i det store og hele kun fått positive tilbakemeldinger på hvordan det hele ser ut. Folk er veldig optimistiske og blide, og det er lite negativt å høre. Så er de bare så glad for å få hjelp, og det er bra at vi har hatt folk til stede for å kunne hjelpe dem der og da.

Den første uka etter innføring har Finnmarkssykehuset hatt tilgjengelig brukerstøtte døgnet rundt, men det er først og fremst på dagtid at telefonen kimer i ett. Den utvidede brukerstøtten vil pågå i to uker totalt. Allerede etter noen få dagers drift begynte de mer vanskelige spørsmålene å komme.

Johnsen utdyper det med «vanskelige spørsmål» med at sluttbrukerne dag for dag tar nye steg etter hvert som de får den nye programvaren inn i fingrene.

‒ Det var krevende å klikke seg rundt i øvingsplattformen, og du får aldri lært deg en ny programvare kun gjennom et kurs. Først når du begynner å bruke programmet i praktisk hverdag, lærer du det ordentlig. Derfor er det gledelig jo vanskeligere spørsmålene inn til brukerstøtten blir, sier prosjektlederen, som opprinnelig er EPJ-rådgiver i Finnmarkssykehuset.

Medisinsk fagsjef Harald Sunde skryter av måten Tove Merethe Johnsen har løst prosjektlederoppgaven på, og hvordan hun har stått på for å få ut informasjon og skape fremdrift i prosjektet.

‒ Hun har hele veien vært en ekstremt dyktig pådriver, og har stor tillit i ledergruppa.

Selv humrer fagsjefen litt av både tiden og utviklingen fra han kom som turnuslege til Kirkenes i 1984.

‒ Alle journaler var på papir, og vi hadde kun én skrivemaskin ‒ og den var med svensk tastatur slik at vi ikke hadde norsk æ, ø og å. Resepter var håndskrevne. Så gammel er altså jeg, flirer han.

Forventer forenkling

Nå gleder den medisinske fagsjefen seg til at DIPS Arena kan forenkle noe av hverdagen.

‒ En ting er pasientflyt og behandlingsflyt, hvor vi med denne oppgraderingen får bedre funksjonalitet og forventer å komme opp på et høyere nivå. Minst like viktig er dette med samhandling og rapportering. Vi trenger å samhandle godt ut mot allmennleger, avtalespesialister og med andre sykehus. Det regionale innføringsprosjektet har brukt landevei og motorvei for å beskrive forskjellen mellom gamle DIPS Classic og nye DIPS Arena. Hele poenget må uansett være å ikke bare kunne kjøre rundt på egen gårdsplass, men å kunne sende data dit det er bruk for den, sier Sunde.

I dag bruker helseforetakene store ressurser på å rapportere hendelser rundt hver enkelt pasient inn til ulike kvalitetsregistre.

‒ Dette blir fulgt opp og vi får tilbakemelding om vi får grønt, gult eller rødt på ulike felt. Hvert år får vi mellom 20 og 40 slike årsrapporter fra kvalitetsregistre, og i alle disse har vi bidratt med informasjon manuelt. Vi rapporterer for eksempel tidslinjer i pasientens forløp, medisinbruk, kirurgiske inngrep og så videre. Jeg ser virkelig fram til den dagen hvor slik informasjon kan legges inn så strukturert at de ulike registrene mer eller mindre kan hente ut det de trenger av informasjon selv. Det vil også gjøre rapporteringen mer nøyaktig, mener Sunde.

 

Godt samarbeid

Johnsen forteller at det ikke virker som om det er noen generasjonsforskjell i hvordan de ansatte griper fatt i den nye journalhverdagen.

‒ Snarere tvert imot. Vi har hørt om erfarne behandlere som hvis de kunne gjerne styrte unna Classic, men som nå legger inn alt selv fordi de synes Arena er så enkelt, forteller Johnsen.

Hun er svært takknemlig for det gode samarbeidet med de andre prosjektlederne i Helse Nord, og alles store iver etter å bidra og til å dele.

‒ Så må jeg få takke for all hjelp vi har fått både fra DIPS, det regionale prosjektet og fra andre foretak. Nå er det bare Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) igjen her nord.

UNN går opp den 7. november og denne overgangen er like stor som både Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset og Finnmarkssykehuset til sammen.

 

Tone-alta-1Tone Klund fra DIPS viser Iren Karin Kristoffersen vei gjennom DIPS Arena i Alta.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev for mer informasjon