Medisinsk rådgiver Anders Sandbu Strand er en del av Team Assistent i DIPS. Teamet består av ulike fagfolk med klinisk eller teknologisk bakgrunn, og blant dem er to av de fremste KI-ekspertene i DIPS: systemutviklerne Marie Emerentze Fleisje og William Dalheim. Målet deres er å ta i bruk språkteknologi for å fjerne en av legenes største tidstyver i hverdagen: Jakten på journalinformasjon. 

– Gitt at legene som skal bruke verktøyet kjenner til og forstår de begrensningene som språkteknologien har, er det rent teknisk ikke noe problem å ta KI-verktøyet i bruk i dokumentjournalen til DIPS Arena allerede, sier Fleisje.

Foto: Medisinsk rådgiver Anders Sandbu Strand (t.h.) og systemutviklerne William Dalheim og Marie Emerentze Fleisje, er blant de i DIPS som det siste halve året har jobbet med å lage en KI-assistent som kan hjelpe behandlere.

I test hos Vestre Viken

«Har pasienten vært operert for grå stær tidligere?» spør Strand i chatfunksjonen av «Assistent». Ganske umiddelbart svarer KI-verktøyet med noen setninger om når og hvor pasienten ble operert, og legger ved relevante journaldokumenter fra hendelsen.

Strand jobber som øyelege ved Elverum sykehus og har, ved siden av å produsere en del av den dokumentasjonen som KI-modulen til nå har fått trene på, bidratt med å definere bruksområder for «Assistent».  

– Ofte har du et spesifikt spørsmål du søker svar på i journalen. Vårt mål er at legen kan bruke et naturlig språk for å spørre, og at «Assistent» svarer så utfyllende at legen forstår at spørsmålet er forstått, forklarer han.

KI-verktøyet i DIPS Arena er på vei inn til test i et sykehus, hvor det skal testes av psykologer og leger. Målet er å fortsette å forbedre mulighetene, slik at «Assistent» hurtig finner fram i til dels overveldende mengder med pasientdata. I henhold til kontrakten med Vestre Viken HF skal testingen starte i løpet av 2025.

Dette er en skjermdump av hvordan DIPS tar i bruk KI og «Assistent» som raskt kan hente ut relevant informasjon fra pasientjournalen. Behandlere i psykiatrien oppgir å bruke nesten to hele arbeidsdager hver uke på å søke etter informasjon og dokumentere i journal.

Oppsummerer informasjon

I dag har behandlere mulighet til å gjøre søk i journalen DIPS Arena, men det de får opp er en liste av ulike dokumenter som inneholder søkeordet de har brukt. For å få tak i den informasjonen de trenger der og da, må legene ofte klikke seg inn og lese gjennom mange dokumenter. En metode som kan være tidkrevende og gjøre det utfordrende å få oversikt.  

I gjennomsnitt oppgir leger i psykiatrien å bruke 13 timer i uka på å lete etter journalinformasjon eller dokumentere i journal, med andre ord nesten to hele arbeidsdager. Dette er tall som Vestre Viken selv har innhentet i forkant av KI-testingen de skal i gang med.  

For å raskest mulig få tak i den mest relevante informasjonen pleier behandlere, slik det er nå, å intervjue pasienten om behandlingshistorikken. Dermed er de avhengig pasientens hukommelse, ikke minst hva angår datoer og årstall. Pasienter med langvarig og kronisk sykdom, som ofte er til behandling ved sykehus, opplever det både frustrerende og utmattende å måtte gjenta store deler av sin sykehistorie hver gang de møter en behandler.  

– I en hverdag i poliklinikk møter du ofte på pasienter som har vært til mange behandlinger og oppfølginger, men som du selv aldri har møtt. Ved å stille et spørsmål i «Assistent» så kan du få en sammenfattet oppdatering på pasientens behandling, i tillegg til vesentlige dokumenter fra tidligere besøk, forklarer Strand. Dermed vil pasientene få oppleve at behandlerne er godt forberedt og informert, og at tiden kan brukes til eksempelvis å diskutere videre tiltak.    

For at spørringen skal kunne gå effektivt, kan brukeren legge til «favorittspørsmål» som de ønsker å stille til KI-assistenten, slik at de slipper å skrive inn de samme spørsmålene gang på gang.

Forskningsleder Liv Bollvåg (med mikrofon) leder innovasjonen i DIPS, og har sørget for at selskapet gjennom de siste ti årene har deltatt i en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til kunstig intelligens. 

Etiske og juridiske avklaringer

– Når vi skal ta i bruk kunstig intelligens, så er det viktig for oss å gjøre presise valg på hva vi vil at denne teknologien skal gjøre. Det medfører at vi også må være tydelig på hva produktet IKKE skal gjøre, ut fra etiske, regulatoriske og juridiske betraktninger, forklarer Strand. 

Parallelt i arbeidet med utviklingen av «Assistent», så jobber DIPS med de juridiske og regulative forholdene knyttet til bruk av et KI-verktøy. Senior forretningsutvikler Vidar Åsbakk er tungt involvert i dette, og poengterer følgende: 

 – Det er viktig å gjøre utprøvinger av løsninger som benytter KI uten at vi må sertifisere løsningene først. Dette for å sikre at vi lager gode verktøy som løser reelle problemer og gir sykehusene verdi. Slike utprøvinger må naturligvis være kontrollerte og begrenset. Samtidig med utprøvingene kan vi jobbe med det regulatoriske slik at vi er klar til å sertifisere løsningene før de breddes. 

Forretningsutvikler Vidar Åsbakk er tungt involvert i KI teamet, og jobber med mye av det regulatoriske som må på plass. 

–  Vi vil framover jobbe for å analysere strukturen i spørsmålene slik at søket kan bli enda mer målrettet. Vi ser også på ulike former for presentasjon av svaret. Til nå har vi fremstilt svaret som enkel, rik tekst, men på sikt ønsker vi å ha muligheten til å gi legen oversikt i form av grafer og diagram. Slik kan «Assistent» vise en utvikling over tid, for eksempel trykkutvikling i et øye, forklarer Fleisje. 

–   Foreløpig så søker KI-assistenten kun i dokumentjournalen, men vi ønsker også å se på om vi kan la den søke i flere kilder. For eksempel i prøvesvar, supplerer Dalheim.  

–  Samtidig som vi tilpasser oss begrensninger, er vi hele tiden nødt til å vise hvilke flere muligheter vi kan gi med KI, for å få i gang nødvendige juridiske prosesser. Vi er nødt til å utfordre for at det skal skje ting, fastslår han. Vel vitende om at jakten på de perfekte løsningene, ofte står i veien for at gode, funksjonelle verktøy blir tatt i bruk.

Må vente på evidens

Ishita Baura er lege med doktorgrad i kunstig intelligens fra Universitetet i Oslo, og var hentet inn av programkomiteen for å forelese om KI under Helseinnovasjonsuka i Bodø. Hun holdt sitt foredrag like i forkant av DIPS sin presentasjon av «Assistent». 

– Tidligere har vi laget dataverktøy tilpasset mål og oppgave. Vi har satt definerbare mål og laget verktøy til å nå disse. Nå utvikler vi kraftige KI-modeller, og må etterpå finne ut hva vi skal bruke dem til, påpeker hun. På generell basis advarer hun om at hver gang du fjerner et problem ved bruk av KI, står man i fare for å produsere nye.

KI-ekspert og lege Ishita Barua har skrevet boken «Kunstig intelligens redder liv». Hun redegjorde i et foredrag under Helseinnovasjonsuka i Bodø, for hvordan KI allerede er ekstremt nyttig både innen diagnostisering og utvikling av nye medisiner.

Hun adresserer også flere paradoks i KI-utviklingen:

● Jo mer pålitelig teknologien er – desto mer må vi trene på grunnleggende ferdigheter som den overtar, for å beholde evnen til å avdekke og håndtere feil som kan oppstå.

● Norsk helsetjeneste bør holde seg til CE-merket KI, som det er bevist at det er trygt å bruke. Samtidig finnes det «mye fancy» som det vil ta flere år å se effekten av, eller få dokumentasjon på.

– Til nå har det vi trodde skulle være vanskelig å få til med KI vært lett, og det vi trodde skulle være lett vært vanskelig. Vi har sett at det er lett å øke presisjonen innen medisinsk diagnostisering og behandling ved å bruke KI som «second opinion». Men at det er vanskelig å bruke KI til å automatisere administrasjon og redusere dokumentasjonsbyrden, reflekterer Barua gjennom sitt foredrag.  

– For DIPS sin del er det viktig at vi finner vår vei. At vi definerer hva vi selv skal løse ved hjelp av KI, og hva vi eksempelvis kan samarbeide med partnere om. Vårt mål er å være på ballen alle steder hvor vi ser at vi kan bruke data for å sikre gode pasientforløp, og hvor vi kan gi økt verdi for de som jobber i systemene våre, påpeker medisinsk rådgiver Anders Sandbu Strand i DIPS.