Krafttak for kommunehelsen
Mens hovedfokuset under pandemien hele tiden har handlet om sykehusene og kapasiteten der, er det den kommunale hverdagen som Hanne Kolflaath og hennes til sammen 46 kollegaer i DIPS Front slåss i, men først og fremst for.
Hanne Kolflaath er stolt over hvor raskt både kommunene og eget selskap klarte å omstille til å ta imot og ikke minst gi opplæring via heldigitale systemer.
‒ All heder og ære til kommunene! Kommunene har fått altfor lite oppmerksomhet som følge av det enorme presset de har stått i under hele pandemien. For en frontlinje de er for oss! Når regjeringen før jul vurderte å mobilisere forsvaret og ba apotekene bistå med vaksinering, så var det en erkjennelse av at kommunene er på bristepunktet. I tillegg til alle daglige oppgaver som kommunene har i helsesektoren, har de stått i en ekstrem hverdag av testing, veiledning, smittesporing og vaksinekøer over svært lang tid. Det å være leverandør til kommunesektoren har alltid vært utfordrende – av mange ulike årsaker. Men nå under pandemien har det vært ekstremt. Dette har stilt nye krav både til kommunene og til oss – og ‒ vent litt!
Firbent kontorsjef
Den administrerende direktøren i DIPS Front avbryter seg selv og legger om stemmeleiet fullstendig.
‒ Kom da, lille venn! Ville du inn?
Inn verandadøra kommer ni uker gamle Milli, som er nyansatt ved hjemmekontoret i Drøbak. Hun er en Welsh springer spaniel og dukker opp på Teams-skjermen med store, bedårende øyne og et betydelig bitebehov. Matmor har tilgjengelig tyggeleke. I tillegg har hun åtte år gamle Maya, som er av samme rase.
‒ Å ha valp i huset er litt som å ha fått en baby. Hun krever mye oppfølging, men det passet greit nå i og med at det har vært mye hjemmekontor.
Hanne plasserer valpen ned på gulvet igjen. Først her kommer Milli på hva det var hun egentlig hadde fått i oppdrag å gjøre utendørs, og leverer en fin liten dam på stuegulvet. Hanne må unnskylde en ny liten pause i Teams-intervjuet.
‒ Det ser ut som du har fått noe inn i huset som er like uforutsigbart som Akson?
Direktøren ler. Men vi må komme tilbake til det temaet senere. Hun var i ferd med å forklare hva pandemien har ført til av endringer både ute hos kundene og for DIPS Front som leverandør.
Mange nye oppgaver
‒ Bare det å få innpass for å kunne oppgradere hovedversjonen, blir utfordrende fordi det er færre ressurser igjen i kommunene til de «vanlige» gjøremålene. Vi har overhodet ingen grunn til å klage, men også vi fikk kastet om på hverdagen da pandemien kom, og måtte stille enkelte oppgaver til side. Så har vi isteden forsøkt å levere raskest mulig på de nye kravene som er stilt til oss, som smitte- og vaksineregistrering samt rapportering. For eksempel legger vi om IPLOS-rapporteringen (omsorgsdata) til også å gjelde covid, og har fått flere pålegg om annen tilleggsfunksjonalitet som ikke sto i de opprinnelige planene.
Den plutselige stresstesten må kunne anses som bestått. Den plutselige stresstesten må kunne anses som bestått. Selskapet har klart brasene, og har også økt staben med 20 nye ansatte de siste par årene. I tillegg har de gjennomført det meste av kurs, opplæring og driftsinnsettinger kun digitalt.
‒ Det har vært en enorm digitalisering siden mars 2020. Vi fikk oss en skikkelig push på dette, og jeg tror vi aldri kommer tilbake til å skulle gi masseopplæring ute hos kunder lenger. Jeg tror det meste vil forbli digitalt – også av bærekrafthensyn.
Framover håper direktøren at DIPS Front kan få bedre rom for sin agenda, for de har så mye spennende de vil få ut til kundene.
Tre satsningsområder
‒ Vårt daglige fokus er å forbedre digitale verktøy for kommunal sektor. Nå har vi tre satsingsområder: Under det vi har kalt PLO-plattform; jobber vi med å videreutvikle Cosdoc+, en app som gir tilgang til journalsystemet vårt fra mobile plattformer. Vi er også i gang med å modernisere PLO-løsningen vår, samtidig som vi vedlikeholder eksisterende CosDoc løsning. Dette gjør vi sammen med flere av våre søsterselskaper i Kernel. Her kommer ny funksjonalitet, og vi skal tilby skybaserte løsninger med moderne programvareleveranser. Område to har fokus på velferdsteknologi, hvor det er ekstremt mye spennende å ta tak i. Vi har i mange år tilbudt API’er som gjør integrasjon til PLO-systemet mulig, og ser nå at dette er et eget område. Det tredje området vi har stor tro på er DIPS Samspill. Dette er et verktøy for innbyggere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, og de som skal levere og samordne disse tjenestene.
‒ Hele veien skal vi jobbe tett med brukerne våre og ha en designdrevet tilnærming til de utfordringene vi skal løse. Jeg er trygg på at det vi nå gjør i DIPS Front tar oss i riktig retning, forsikrer sjefen stødig.
Hanne Kolflaath er her på kontoret i Oslo, men har i tillegg hjemmekontor i Drøbak og pendler til DIPS Front sitt hovedkontor på Straume.
11 år i ledelsen
Hanne Kolflaath har ledet selskapet og denne satsningen i kommunesektoren i til sammen 11 år nå. Hun ble leder for det som da var forretningspmrådet ACOS Levekår tilbake i 2011, og administrerende direktør i DIPS Front fra oppkjøpet i 2019.
DIPS ønsket seg den gang et solid utgangspunkt for å levere og videreutvikle produkter for kommunehelsetjenesten. Valget falt på CosDoc og ACOS Levekår. Så har flere ting endret seg både i DIPS Front og i verden rundt. I dag foregår eiernes satsing på teknologi for helsetjenesten gjennom Kernel, som eier både DIPS og DIPS Front i tillegg til flere andre teknologiselskaper.
‒ Kernel har etablert seg som et ledende e-helse- og teknologikonsern i Norge. Målet er å både etablere nye selskaper og tjenester, øke nytteverdien mellom selskapene i konsernet, og i sum være nyttig for norsk helsetjeneste, forklarer Front-sjefen.
Selv hadde Hanne Kolflaath tidlig en helt annen ambisjon:
‒ Jeg har alltid likt å reise, så derfor drømte jeg om å bli personalsjef i SAS! Jeg brukte faktisk litt tid på å finne fag som var lurt å ta for å kunne bli det, sier hun lattermildt.
På universitetet ble det en cand-mag.-grad med mellomfag i psykologi, sosiologi og bedriftsøkonomi.
Hun ler av SAS-drømmen nå, men er litt stolt også av at hun så tidlig hadde satt et så ekstremt konkret og ganske ambisiøst mål for seg selv.
‒ Jeg kommer fra en familie som alltid har jobbet mye. Begge foreldrene mine drev butikk. Lederambisjonen kom ikke av at jeg ville bestemme, men at jeg ville jobbe med mennesker. Så har jeg alltid har kjent på en sterk ansvarsfølelse og vært opptatt av å gjøre en god jobb der jeg er. Det er dette som har gitt muligheter, og disse har jeg tatt. I sum blir det mitt beste råd uansett: Gjør det beste du kan i den stillingen du har.
Hele karrieren for helsetjenesten
Da kommer mulighetene seilende, og de kommer alltid litt tilfeldig. For Hanne Kolflaaths del startet det med en sekretærjobb i Infodoc, som er et journalsystem for fastlegene.
‒ Her trivdes jeg godt og ble markedskonsulent. I 2007 startet jeg som markedskonsulent i ACOS og var det et par år før jeg ble salgssjef. Tre år etter der igjen overtok jeg ledelsen for den delen av selskapet som het ACOS Levekår.
Dermed kan hun oppsummere hele yrkeskarrieren i arbeid for helsetjenesten, selv om hun aldri har jobbet i den. Hun reflekterer over at stadig flere lærer om og begynner å engasjere seg i e-helse. At debattene om temaet har nådd Dagsnytt 18. Så bøyer hun seg ned for å plukke opp hundevalpen igjen. Milli slokner nesten umiddelbart på fanget hennes.
Også stridighetene rundt Akson har sloknet etter det man bør kunne kalle interessante runder, både i departement og direktorat. Etter hvert også i media og riksrevisjon.
‒ Hvordan har det vært å forholde seg til Akson-prosessen for et selskap med ambisjon om å levere e-helse i kommunesektoren?
‒ I utgangspunktet skulle Akson være en felles løsning for hele landet. Men det ble vanskelig for eierne våre å gjøre investeringer i et så uoversiktlig landskap rundt hvem som skal gjøre hva fremover. Investeringsrisikoen har faktisk vært for høy helt til nå. Nå har Akson endelig landet litt, og retningen har tatt en litt annen vei som vi bare må forholde oss til. Vi har ett digitalt samhandlingsspor som ledes av e-helsedirektoratet, og så har Kommunenes Sentralforbund (KS) fått ansvaret for Felles kommunal journal. Selvsagt følger vi begge disse prosjektene tett. Vi står ved vår ambisjon om å utvikle verktøy som leverer på målsettingen om «Én innbygger ‒ én journal». Og vi opplever å ha god dialog med Felles kommunal journal ‒ et prosjekt som i seg selv er ekstremt spennende og ekstremt utfordrende.
Via Teams kommer Hanne Kolflaath daglig i nær kontakt med sine ansatte, uansett om de eller hun er på DIPS-kontor eller hjemmekontor.
Mannsdominert
Teknologiselskapene som leverer teknologi til helsetjenesten, er enn så lenge like mannsdominert som helse- og omsorgssektoren er kvinnedominert. Men i DIPS Front er to av tre i ledergruppa kvinner.
‒ Ikke fordi noen er kjønnskvotert. Vi har plukket de beste folkene, selv om vi er åpne på at vi gjerne ønsker flere kvinner inn. Da ikke på bekostning av menn, men fordi vi ønsker å rive opp i kjønnsmønsteret og fordi selskapene i vår bransje har behov for det. Jeg tror vi leverer bedre med mangfold på alle plan. Som selskap gjør mangfold oss bedre i stand til å sette oss inn i kundeperspektivet av det vi holder på med.
Mangfoldig er også utfordringene som DIPS Front skal løse. CosDoc er et journalsystem for en rekke fagprofesjoner i kommunehelsetjenesten. Med mobilappen CosDoc+ er det mulig å få tak i informasjonen man trenger mens man er ute av kontoret, og i direkte kontakt med mennesker i for eksempel hjemmetjenesten eller miljøtjenesten. I og med at CosDoc bruker åpne API-er, kan andre systemer å kobles på, og utvide nytteverdien for kundene. Slik for eksempel Spider har gjort det med sitt planleggingsprogram for hjemmetjenesten. Ved hjelp av informasjon fra CosDoc planlegger Spider arbeidsdagen. Pasientene fordeles automatisk på tilgjengelige ansatte, ut fra en rekke definerte kriterier. For eksempel fagkompetanse, kjennskap til pasienten og optimale kjøreruter.
Pendler Drøbak-Straume
Helt optimal er ikke kjøreruten til Front-direktøren, som etter 20 år i Bergen nå har flyttet hjem til Drøbak, hvor hun vokste opp. De siste seks og et halvt årene har hun ukentlig pendlet til hovedkontoret på Straume, utenfor Bergen – når det ikke har vært nedstenging.
‒ Pendlingen er mest utfordrende for meg, ikke for de ansatte. Jeg liker å være tett på, og får god kontakt med alle via Teams. Men jeg får ikke den nærheten, hvis du skjønner hva jeg mener. Den uformelle kaffekoppen, eller samtalen i korridoren i forbifarten. Jeg savner det, men jeg tror verken Front eller mine medarbeidere lider av at jeg ikke er på kontoret hele tiden. Nå under pandemien har dessuten samtlige hos oss fått mye erfaring med å jobbe hjemmefra.
Hanne Kolflaath leder en kompetansebedrift hvor alle har fokus på å ville utvikle kommunesektoren. Hun har følgende frieri til de som kan tenke seg å bli med på dette laget:
‒ Vi i Front satser enormt på kommunehelsetjenesten, og vi gjør det fra kommunenivå. Akkurat nå er det vanvittig mye spennende på gang i kommunehelsetjenesten, som ved hjelp av velferdsteknologi og andre nye verktøy kommer til å oppnå utvikling ingen av oss er i stand til å se konturene av ennå. Vil du forbedre norsk helsesektor, så er Front stedet å være!