Økt frykt for å miste direkte kontakt med lege
Gradvis blir pasientene mer klar over digitaliseringen av helsetjenesten, samtidig øker deres frykt for å miste den personlige kontakten med legen. Da det ble innført bompenger på Jæren, opplevde Helse Vest økt trykk på sine digitale tjenester.
I denne videoen kan du se den interessante paneldebatten i forbindelse med lanseringen av årets e-helsebarometer på DIPS-forum 2019. I panelet finner du Ola Gaute Aas Askheim fra Opinion, Merete Lyngstad fra Sykepleierforbundet, Erik M. Hansen fra Helse Vest IKT, Jacob Holter Grundt fra Helse Sør-Øst og Tore Dundas fra DIPS. Debattleder er Rune Brynhildsen.
Allerede er det innført en rekke digitale tjenester som gjør kontakten med helsevesenet enklere for pasienten. Vi snakker om e-resept, om muligheten for å fornye resepter og stille spørsmål til fastlegen via nett, og ikke minst oppgjørene, enten det nå er for betaling av legetimer eller refusjon av pasientreiser.
– Med bakgrunn i e-helsebarometeret synes jeg det er verdt å nevne at vi ikke må miste den menneskelige samhandlings-dimensjonen mellom pasient og behandler. Vi må ikke ofre dette på digitaliseringsalteret, påpekte Ola Gaute Aas Askheim fra Opinion, som har laget det norske e-helsebarometeret for 2019 på oppdrag fra DIPS. Han presenterte resultatene under DIPS-forum, og fikk første innlegg i den påfølgende paneldebatten.
Se nye muligheter
– For noen undersøkelser og ikke minst i forbindelse med pleie, er både leger og sykepleiere avhengige av å fysisk ta på pasienten. Disse møtene kan ikke gjøres digitalt. Men en rekke ting er det viktig å digitalisere, blant annet slik at pasienten skal få mulighet til å medvirke i egen behandling og tettere følge med på det som skjer, opplyste barnelege Jacob Holter Grundt, som for tiden er prosjektleder for flere digitaliseringsprosesser i Helse Sør-Øst.
En annen bekymring å ta med seg fra undersøkelsen er at 7 av 10 i Helse Vest og Helse Nord, som er de to helseregionene her til lands med flest digitaliserte tjenester, ikke vet at de for eksempel kan lese egen sykehusjournal på nett. Sykepleierforbundets Merete Lyngstad mener myndighetene må bli flinkere på å informere befolkningen om de mulighetene de etter hvert har. Flere i panelet påpekte at også helsepersonell må bli flinkere til å nevne de nye mulighetene for pasienten.
– Vi er riktignok i gang med en digital revolusjon, men den skjer ikke over natta! påpekte direktør Erik M. Hansen i Helse Vest IKT. Han mener befolkningen gradvis vil ta i bruk flere digitale helsetjenester, etter hvert som de øker i omfang. Lattermildt kunne han fortelle at interessen for digitale innbyggertjenester gjorde et hopp etter at det ble innført bompenger på Jæren.
Får svar som du spør
IKT-direktøren synes heller ikke det er noe rart at publikum svarer at de er redde for å miste menneskelig kontakt med leger og sykepleiere som følge av digitalisering.
– Hvis du i 1990 spurte befolkningen om de kunne klare seg uten bankfilial i sin hjemkommune, fikk du også ganske tydelige svar, påpekte han og minnet dermed om at vi sjelden er i stand til å se for oss hvordan behovene våre endres som følge av digitalisering.
– Selvsagt må premisset for digitalisert behandling være at behandlingen ikke krever fysisk kontakt, poengterte han.
Grundt supplerte:
– For enkelte typer behandling, blant annet innen psykiatrien, er digitalisering og kontakt via skjerm en fordel. I andre sammenhenger er den det ikke. Vi vil måtte finne ut av hvordan vi kan bruke de nye verktøyene vi får tilgang til mest mulig hensiktsmessig.
«Mange av de pasientene som sliter med å benytte seg av digitale tjenester er også storforbrukere av helsetjenester.»
Digitalt klasseskille
Merete Lyngstad uttrykte stor bekymring for de pasientene som ikke får tatt del i egen behandling fordi de ikke er i stand til å forholde seg til digitalisering. Kanskje på grunn av kognitiv svikt.
– Vi må passe oss for å ikke lage et nytt klasseskille som følge av digitalisering. Mange av de pasientene som sliter med å benytte seg av digitale tjenester er også storforbrukere av helsetjenester. Vi trenger systemer som fanger opp disse, og gir de alternativer, mente Lyngstad.
Erik Hansen mener det er viktigst med digitalisering for massene først, for rent omdømmemessig gi pasientene verktøy de strengt tatt tror allerede finnes. Når verktøy for massene er på plass, mente han resten vil komme etter hvert.
I mellomtiden opplever sykepleierne å bruke mye tid på å hjelpe de svakeste pasientgruppene med digitale tjenester på nett.
Frigjør ikke tid
Og paradokset til nå er at helsepersonell ikke opplever at digitaliseringen gir dem mer tid til pasienten. Snarere tvert imot.
Sykepleierforbundets spesialrådgiver, Merete Lyngstad, forklarte noe av dette med forskning som viser at man ikke kvitter seg med gamle arbeidsprosesser når man legger til nye. Hun var opptatt av gode innføringsprosesser, og ikke minst god medvirkning fra helsepersonell i utformingen av digitale verktøy slik at de virker mest mulig optimalt i situasjonene de brukes i.
Tore Dundas fra DIPS understreket at tilbakemeldingen om at digitaliseringen så langt ikke frigir tid, er det viktigste signalet som EPJ-leverandøren tar med seg fra denne undersøkelsen.
– Målet er at verktøyene på sikt skal frigjøre tid, medføre færre klikk og ellers støtte opp om prosesser og beslutninger.
– Det er det vi ønsker oss. Vi har ansvar for pasienten 24/7 og trenger verktøy for planlegging, for dokumentasjon, som har struktur og som gir beslutningsstøtte og bidrar til kvalitetsforbedring, sa Lyngstad.