Meld fra og få rask fiks
Det å være først ut med ny programvare innebærer som regel å oppdage feil som må rettes, men samtidig får de som først tar i bruk PLL muligheten til å påvirke sluttproduktet. Både DIPS og Helse Nord går nå inn i en fase med ekstra fokus på endringsforslag og tilpasninger som kan gjøre produktet enda bedre, opplyser Kjetil Jørgensen som er produktsjef for medikasjonsområdet i DIPS Arena.
– PLL innebærer at du får en definert og avtalt måte å utveksle informasjon om legemiddelbehandlingen på. Til nå har det vært like mange kilder til informasjon som det finnes behandlere. Årsaken til at det i det daglige likevel har gått såpass bra, er takket være dedikerte og oppmerksomme sykepleiere, farmasøyter og leger som gjør en ekstra innsats. Med PLL kan du lettere avsløre om ting ikke er fulgt opp, og se når PLL sist ble oppdatert. Vi i DIPS ser i hovedsak to akser hvor PLL er en viktig forbedring. Vi forventer at antallet pasientskader knyttet til legemidler går ned, og vi håper at PLL frigir tid og effektiviserer arbeidsdagen slik at leger og sykepleiere får bruke mer tid på pasientbehandling, sier Jørgensen.
I Helse Nord presiserer PLLs prosjektleder Heidi Johansen at det er et stykke igjen før de vil erklære seg fornøyde. Noe kan først forbedres som følge av bruk.
– Ta for eksempel pasienter med multidose. Multidose har hittil vært ganske usynlig i DIPS Medikasjon, mens vi nå ser hvilke legemidler som inngår i multidose. Visningen av multidose gjør ofte listen lang og uoversiktlig, dette skal forbedres. Men for at PLL skal bli bra for pasienten må den bli bra for de som bruker den, de som kjenner hvor skoen trykker må si fra om problemer og ønsker! Bruk de vante kanalene eller send mail: pllinord@helsenord.no, oppfordrer hun.
Johansen mener legene i litt for lang tid har fått dataverktøy med oppgaver som bare tar «et minutt ekstra».
– Vi er nødt til å redusere legenes tidsbruk på administrative oppgaver, og tilby verktøy som bidrar til økt sikkerhet og færre feilkilder. Akkurat nå har vi ressurser til å forenkle og forbedre PLL i DIPS raskt, bare vi får tilbakemeldinger, sier Johansen.
Endringsforslag
Geriatrisk seksjon har allerede forslag til forbedringer.
– Våre pasienter har ofte ganske store og kronglete medikamentlister. Vi er så heldig å ha egen sykehusfarmasøyt som bistår oss leger med å verifisere og rydde i legemiddellisten, men foreløpig har farmasøytene kun lesetilgang, opplyser Halvorsen.
– Vi må derfor lage et notat til legene om hvilke medisiner som vi ser bør inn eller ut, sier Wetting.
– Det betyr i praksis unødig dobbeltarbeid siden legen da må skrive inn det farmasøyten allerede har notert. Vi ønsker at sykehusfarmasøytene får tilgang til å opprette en kladd i medisinlisten, som vi legene kan gå gjennom og godkjenne til ny PLL. Det vi spare oss for mye tid, sier Halvorsen.
Tilgang via Kjernejournal
Heidi Johansen har gjennom utviklingen av PLL i Helse Nord hatt tett dialog med helseregionene Helse Vest og Helse Sør-Øst, som også bruker DIPS Arena og skal i gang med PLL.
– Selv om de fleste kommuner og mange fastleger fortsatt mangler tilgang på å redigere PLL fra sin journal, har alle nå tilgang til sist oppdaterte PLL via pasientens Kjernejournal på Helsenorge.no, forklarer Johansen.
Alle behandlere som åpner en PLL får dermed tak i den «stafettpinnen» som PLL kan beskrives som. Og alle som foretar endringer i medisinene, enten en kort kur eller en varig ny medisin, må legge dette inn og sende oppdatert PLL tilbake i systemet.
– Vi har forstått at det kan gå en god stund før PLL også finnes i kommunehelsetjenesten. Så lenge ikke de er med, vil det være en del av puslespillet som mangler. Derfor bør kommunene på plass så fort som mulig, mener Wetting.
– Når PLL er innført overalt, er det viktig at alle vedlikeholder listen. Vi vet hvor farlig det er for pasientene og ikke minst hvor arbeidskrevende det for neste behandler om PLL ikke er oppdatert, sier seksjonsoverlege Gunhild Ag.
.jpg?width=800&height=533&name=PLL%20(3).jpg)
