Hvordan store språkmodeller kan forvandle helsevesenet

dpod-kodemedmening-17
Publisert: 19.03.2025

Kunstig intelligens (KI) har gått fra teori til praksis i helsevesenet. Men hvordan kan store språkmodeller og spesialtrente helseteknologier gjøre hverdagen enklere for leger og sykepleiere? d:pod utforsker veien fra hype til virkelighet.

I den nyeste episoden av podkasten d:pod “Kode med mening” diskuterer produktleder Bjørn Fjukstad fra DIPS hvordan KI allerede er i ferd med å endre sykehusdrift – og hvorfor vi trolig bare har sett starten.

ChatGPT-øyeblikket

Selv han, som har doktorgrad i informatikk er begeistret over hvor raskt teknologien brer om seg. For noen år siden var kunstig intelligens mest en teoretisk mulighet. Nå begynner vi å se helt konkrete løsninger ta form. Fjukstad utdyper:

– Alle hadde vel sitt ChatGPT-øyeblikk for et par år siden. Plutselig skjønte alle hvor kraftige disse modellene faktisk er. Nå kan selv min bestefar på nitti år henge med på hva jeg jobber med.

Bjørn Fjukstad

I helsevesenet er bruksområdene mange. Fra søk i pasientjournaler til automatisk oppsummering av pasientsamtaler – store språkmodeller kan kutte ned på tidkrevende administrasjon og la helsepersonell bruke mer tid på det som virkelig betyr noe: pasientene.

– Jeg pleier å si at jeg vil redusere skjermtiden til de voksne på sykehuset. Sykepleiere rapporterte i en undersøkelse at én av fire bruker mer enn tre timer om dagen foran skjermen. Tenk om vi kunne gi dem noe av tiden tilbake til pasientene?

Les mer om d:pod | Kode med mening her.

Hva betyr dette i praksis?

DIPS har testet ut KI-løsninger som automatiserer oppgaver som tidligere har stjålet mye tid fra helsepersonell. Noen eksempler:

• Smarte journalsøk – KI hjelperhelsepersonell med å finne og sammenfatte viktig informasjon raskere.

• Sammendrag av pasientsamtaler – KI lager presise sammendrag basert på det som blir sagt i en pasientsamtale.

• Agentbaserte løsninger – KI for å utføre forskjellige oppgaver, for eksempel å foreslå medisinske koder eller bestille blodprøver.

Ifølge Fjukstad kan slike løsninger ha stor betydning for effektivitet i helsevesenet:

– Når vi får flere og flere eldre, men færre hender til å ta vare på dem, må teknologien hjelpe oss. Leger bruker allerede flere timer daglig på dokumentasjon. Vi vil redusere skjermtiden for helsepersonell, slik at de kan bruke mer tid på pasientene.

En lege bruker opptil seks timer daglig på journalsøk

En av de største utfordringene for helsepersonell er å finne relevant pasientinformasjon raskt. I podkasten forteller Fjukstad om en lege ved Nordlandssykehuset som bruker opptil seks timer om dagen på å søke gjennom pasientjournaler manuelt.

– Han fortalte at mye av arbeidsdagen gikk med til å klikke seg gjennom dokumenter manuelt for å finne det han trengte.

Dette er en tidstyv KI kan løse. Med en språkmodell kan legen stille spørsmål på naturlig språk og få umiddelbare svar. En slik løsning kan spare verdifull tid og gi raskere og bedre beslutninger for pasientene.

Er KI i helse trygt?

Skepsis til kunstig intelligens i helsevesenet er naturlig, men ifølge Fjukstad er sikkerhet og personvern høyt prioritert. DIPS bruker sikre, lokaliserte KI-løsninger for å unngå at sensitiv pasientinformasjon havner på avveie:

– Vi sender ikke pasientdata ut i verden. Løsningene kjører i norske datasentre, og vi sikrer at teknologien er trygg.

Når ser vi dette i praksis på norske sykehus?
Fjukstad forteller at flere pilotprosjekter allerede er i gang. DIPS Assistent har blant annet blitt testet av helsepersonell i Vestre Viken ved Drammen sykehus.

– Helsevesenet skriker etter mer tid. Hvis KI kan spare verdifulle minutter for helsepersonell, vil det komme pasientene til gode.

Vil du høre mer om hvordan KI og store språkmodeller endrer helsevesenet? Lytt til hele episoden av d:pod her, eller se hele på YouTube:

Meld deg på vårt nyhetsbrev for mer informasjon