Ute på hoppkanten

Christian-Falkenberg-Jensen-1
Tekst: Oddny J. Johnsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Det første Christian Falkenberg-Jensen ville gjort, om han fikk tildelt rollen som helseminister for en dag, er å løpe ut av ministerkontoret!

Salgs- og markedsdirektøren i DIPS har tidligere vært aktiv lokalpolitiker i hjemkommunen Asker, og bør kunne regnes som over gjennomsnittet politisk interessert.

Så er det verdt å ile til med at han overhodet ikke løper fra noe om han skulle få Høies sko i 24 timer. Han løper til.

Vi skal komme tilbake til det. Akkurat nå handler det om å bli litt bedre kjent med mannen, som siden høsten 2019 har vært en av DIPS AS sine nye spydspisser.

Trigges av vansker

Lik mange andre som vikler seg inn i e-helsebransjen, har han flere triggere til engasjementet både privat og profesjonelt. Kona er lege, og kommer gjerne med sine innspill til den teknologiske utviklingen av helsetjenesten. Selv har han fulgt opp to syke foreldre som trenger mange helsetjenester samtidig. Han har dermed god kjennskap til hvilke utfordringer som genereres av begrenset informasjonsutveksling, fragmenterte tilbud og ulike tjenestenivå. Han er på fornavn med mange av dagens e-helseutfordringer, fordi han som pårørende har fungert som koordinerende mellomledd, levende søkemotor og ikke minst tidslinje og struktur i foreldrenes pasientjournaler. Han kjenner disse overgangene innad i helsetjenesten, som skaper betydelige utfordringer når det gjelder informasjonsflyt.

Det er heller ikke ubetydelig for yrkesvalget at mannen motiveres ekstra når oppgavene som skal løses er vanskelige. Hvis ting er skikkelig utfordrende eller ekstremt komplekst, ­så slår alle tennplugger inn samtidig. I spennet mellom teknologi og helse finner han mye gratis energi.

Christian Falkenberg-Jensen (13)

Christian Falkenberg-Jensen er som salgs- og markedsdirektør i DIPS en av de fremste spydspissene i e-helse-Norge.

‒ Jeg har alltid vært tiltrukket av ting som er vanskelige å løse. I hele min yrkeskarriere har jeg vært heldig og fått jobbe med arbeidsprosesser og utfordringer ‒ ikke bare på teknologisiden, men i alle deler av en organisasjon.

Han kaller det tilfeldig, men siden «vanskelig» motiverer, virker det åpenbart at han har tatt mye av utdannelsen på fremmedspråk. Han studerte økonomi i fire år ved Universitetet i Edinburgh i Skottland etter å ha tatt et år i England på videregående. Da han startet i jobb, var det med teknologi fra dag én

Så skynder han seg å bemerke at det ikke bare er vanskegraden som motiverer i arbeidet med å få på plass gode og samhandlende verktøy i helsetjenesten, Han motiveres spesielt nå, fordi han ser stadig sterkere konturer av løsninger. Samtidig er arbeidshverdagen samfunnsnyttig. Alt dette plasserer Christian på riktig hylle i livet. Det var i alle fall veldig lett å takke ja til invitasjonen om å bli en del av DIPS.

 

Hoppkanten

‒ Vi er på hoppkanten nå. Etter flere utfordringer på flere hold har vi nå en løsning som kan rulles ut. Med den digitale plattformen som DIPS Arena representerer i e-Helse-Norge, så vil noen viktige byggesteiner være på plass om få år. Til sommeren har DIPS Arena vært i full produksjon på Diakonhjemmet sykehus to år, og stadig flere holder på å ta den i bruk. Vi må helt klart fortsatt tåle noen vinternetter i dette arbeidet, men det kommer alltid sommerdager etter vinternetter. Det kommer til å bli en ordentlig oppside som vil kreve mye av oss alle, sier han om tiden etter at grunnsystemene er ordentlig på plass.

Deretter handler alt om å videreutvikle tjenester og innhold som forenkler og effektiviserer helsehverdagen, slik DIPS har som slagord.

‒ Vi i DIPS står ordentlig i spagaten akkurat nå – gjennom å både videreutvikle og etablere DIPS Arena samtidig. Majoriteten av kundene våre er opptatt av å få DIPS Arena ut, få på plass systemet, at det er enkelt å bruke og at det er stabilt. De er foreløpig ikke så opptatt av hva vi i DIPS har på veikartet vårt om ett, to og tre år fra nå. Hvilket er naturlig fordi organisasjonene ikke klarer å absorbere så mye nytt på én gang. Likevel har vi spesifikke fagmiljø både internt og hos kundene våre som pusher veldig. Vi blir hele tiden presset på det å tenke nytt for å forbedre brukeropplevelsen og redusere antallet klikk. Så selv om det er en spagat, så er den sunn fordi motvirkende krefter tekker i ulike retninger ‒ og da finner du den gode balansen.

«Jeg har alltid vært tiltrukket av ting som er vanskelige å løse.»
Christian Falkenberg-Jensen
Salgs- og markedsdirektør DIPS

 

Christian Falkenberg-Jensen (2)

DIPS etablerer og videreutvikler DIPS Arena samtidig. Christian Falkenberg-Jensen sier det er en viktig og god balanse.

 

Inviterer inn

DIPS har lenge vært tydelig på at de alene ikke skal utvikle alle løsningene, men at ulike leverandører skal kunne bruke den plattformen som DIPS Arena er – til å utvikle smarte applikasjoner på toppen av dette. I prinsippet slik Android-systemet i fungerer for leverandører som utvikler apper til smarttelefon og -TV.

‒ Hvis alle leverandører tenker at de skal ha egne skjermbilder og systemer, så er det bortkastede ressurser. Informasjonen vil i stadig større grad følge pasienten, og da er det naturlig at den bør hentes fram via systemer som vårt DIPS Arena. Derfor må vi leverandører samarbeide mer. De må kunne låne av våre brukergrensesnitt og vi av deres, slik at vi sammen kan gir brukeren de mest funksjonelle løsningene.

Han trekker fram DIPS sin forsknings- og innovasjonsavdeling som rustes opp for nettopp å kunne ta del i dette. Rent konkret handler det om å gi de som ønsker det enkel tilgang til å teste sine produkter på DIPS Arena-plattformen.

 

Seks til åtte år

Når han utfordres på tidshorisont for når digitaliseringen av helsetjenesten er litt mer sammenliknbar med det som i årevis har foregått i for eksempel bankvesenet, har DIPS-sjefen følgende svar:

‒ Jeg er glad i å snakke om målbilder, fordi jeg er avhengig av visuelle holdepunkt i egen hverdag. Spør du meg for en tre til fire års horisont, så vil vi ha rullet ut den avanserte grunnsteinen som DIPS Arena er til alle våre kunder. I tillegg vil flere andre sentrale systemer innen radiologi, laboratorium, helselogistikk, avstandsoppfølgning, samhandling,  integrasjonstjenester og så videre, også være mer etablerte. Det betyr at vi om tre til fire år har den plattformen på plass som vi trenger for å løfte e-Helse-Norge videre, mener han.

«Teknologien er der. Ved relativt enkle grep kan vi få et omforent Helse-Norge til å ha fokus på det som gjør mest vondt, og dermed få på plass gode og raske løsninger.»
Christian Falkenberg-Jensen
Salgs- og markedsdirektør DIPS

‒ Samtidig håper jeg at vi i denne perioden vil få flere spennende pilotprosjekter og løsninger i drift innen samhandling. Som for eksempel informasjonsdeling, dokumentdeling, pasientens legemiddelliste og innsyn i journal.

Plusser vi på tre-fire år til, håper han at disse prosjektene er en del av den etablerte tjenesteporteføljen, og at det ikke lenger oppstår alvorlige feil, for eksempel i medikasjon mellom fastlege, sykehus og pleie og omsorg.

‒ Teknologien er der. Ved relativt enkle grep kan vi få et omforent Helse-Norge til å ha fokus på det som gjør mest vondt, og dermed få på plass gode og raske løsninger. Det tar noen år, men så vil vi få opp noe som gir gode gevinster. Her er det viktig å komme i gang, jobbe trinnvis og i parallell.

 
 
Christian Falkenberg-Jensen (4)

Christian er opptatt av den gode, direkte kommunikasjonen mellom de som jobber med e-helse, og gleder seg til å fylle møterommet igjen rent praktisk - ikke bare digitalt.

 

Teknologien finnes

For å finne løsningen er første jobb å forstå problemet. Han er klar over at veldig mye spiller inn i «rotårsaksbildet». Den tidligere konsulenten i han griper til det ordvalget når han skal forklare hvordan Helse-Norge har vært for fragmentert. Spesielt i kommunene har teknologi vært sett på som en servicefunksjon og ikke en driver for utvikling av tjenestene. I tillegg er det ingen politikere som har løftet e-helsefanen når de skal sanke stemmer. e-helse har vært for vagt og for vanskelig.

‒ Nå er e-helse kommet mer på agendaen – på godt og vondt. Alle enige om målet, men en sviktende e-helsesatsing gjennom år, fikses ikke med en totalløsning. Teknologien for å sy sammen pasientens legemiddelliste, meldingsutveksling, innsyn i journalløsninger på tvers ‒ all den teknologien finnes. Min teori er at vi kan få mye på plass på i løpet av to til fire år, hvis man først bestemmer seg for det.

Han mener Covid-19-pandemien har vist hvor raskt nye produkter kan komme på plass, bare man får en katalysator som gir prosessen fart. Det han på godt norsk kaller «et spark i rævva».

‒ Å løse ting raskt krever at man kan ta det som finnes i dag, får ressurser og muligheter til å jobbe mer fritt, og får lov til å prøve og feile. Av ti prosjekter lykkes du kanskje bare med to-tre, men det er greit for da får vi prøvd ut hva som fungerer og ikke. Ja, det vil koste litt, men det vil gi løsninger – fordi viljen er der og teknologien er der!

 

Ministermøter

Likevel tror han ikke at det å kaste penger etter folk og prosjekter vil løse noe som helst. Christian Falkenberg-Jensen er opptatt av kommunikasjon.

‒ Mye kan løses med uformell prat om komplekse problemstillinger. Det oppstår ikke nødvendigvis gode løsninger gjennom lange e-poster og omstendelige rapporter. Jeg har mer tro på å jobbe tettere med folk.

Det er dette han har for øye når han i tankene får være vikar for Bent Høie i 24 timer.

‒ Jeg tror jeg ville begynt med å løpe ut av helseministerkontoret, og tatt med meg en som kunne booket litt møter. Så ville jeg brukt hele dagen på å snakke med de andre viktige e-helseaktørene i Norge. Jeg tenker da spesielt på teknologidirektørene hos vår største kunder, men kanskje også ledere av de store programmene og noen av brukergruppene. Målet skulle være å finne ut hva som er det aller viktigste vi kan gjøre for å få implementert ting kjappere, og kanskje prøvd i løpet av dagen å ta to-tre beslutninger som kunne bidra til dette.

‒ Prosessene blir altså for omstendelige?

‒ Ja, jeg opplever at det blir for mye formalisme. Helse-Norge har veldig mange lag, veldig mange aktører, mange beslutningsveier og ikke minst besluttere ‒ og det åpnes av og til for omkamper også. Hvis du kan samle noen til en prat og finne hva som skal til for å få ting på plass: Er det penger, personell eller motstand? Eller er det løsninger man er uenig om? Og så ta tak i de ett til to viktigste spørsmålene, spesielt innenfor samhandling. Det hadde vært utrolig moro å få fart på noen av de områdene som ville gitt bedre og raskere helseeffekt på befolkningen!

Tilbake i hverdagen som salgs- og markedsdirektør i DIPS ser han helseforetak etter helseforetak gradvis forlate den hoppkanten de står på. Sammen tar de fatt på selve svevet inn i DIPS Arena.

Direktøren estimerer at det tar tre år til fire år før samtlige norske hoppere på DIPS Arena-laget har satt nedslag.

Han gleder seg til det. Til å finne ut hva selve bakken er god for, og ikke minst hvor langt de skal hoppe neste gang.

Meld deg på vårt nyhetsbrev for mer informasjon