Viktige steg mot flere digitale innbyggertjenester
Digitale innkallingsbrev er i ferd med å bli dagligdags i Helse Sør-Øst, og korona-pandemien har økt bruken av videokonsultasjoner gjennom DIPS. Det regionale helseforetaket har startet jobben med å bli mer tilgjengelig på pasientens premisser.
‒ Kongstanken, eller visjonen vår, er at helsetjenesten skal bli tilgjengelig når pasienten har behov for den, ikke som følge av ressursplanlegging, turnus og timebøker, sier ansvarlig for digital pasient- og pårørendemedvirkning i Helse Sør-Øst, Vibeke Iren Herikstad.
Hun snakker da overordnet om det som er det virkelig store målet for prosjektet Digitale innbyggertjenester, som det vil ta år å få på plass.
‒ Det vil ta tid å finne veien hit, ikke minst hvem som skal ha ansvar for hva. Vi må trolig gå opp nivåene i helsetjenesten på ny. Allerede pågår det mange prosjekter rundt dette temaet. Vellykkede innovasjonsprosjekt må løftes inn til noe som fungerer i daglig drift, og så spres til alle. Men alt dette vil kreve mange år, fordi pasientforløpene er mange og ulike. Tilbud og muligheter må gås opp pasientgruppe for pasientgruppe, fagfelt for fagfelt. Den enkelte innbygger er godt på vei til å ta i bruk digitale muligheter, men i sykehusene har vi kun så vidt begynt, mener hun.
«Helsetjenesten skal bli tilgjengelig når pasienten har behov for den, ikke som følge av ressursplanlegging, turnus og timebøker.»
Vibeke Iren Herikstad, Helse Sør-Øst RHF
Gjennom programmet Regional klinisk løsning har Helse Sør-Øst blant annet etablert Pasientens netthelsetjeneste, et tilbud som skal gjøre det enklere for pasienter og pårørende å få medvirke i beslutninger og prosesser vedrørende egen behandling i helsetjenesten.
Underprosjekter her er for eksempel Innsyn i journal, Digital utsending av brev, Innsikt i planlagt forløp, Hjemmeoppfølging, Samvalg/beslutningsstøtte for pasienter og Nettbasert behandling/e-mestring. Noe er allerede på plass, som Innsyn i journal, og det er meningen at pasientene etter hvert skal få tilgang til alle digitale tjenester via portalen helsenorge.no.
Blant tingene som er under utrulling i helseforetakene akkurat nå, finner vi Digitale innkallingsbrev. Det betyr at pasienten mottar innkallingsbrevet via sin digitale epostkasse og på helsenorge.no. De som ikke bruker disse tjenestene ennå får fortsatt brev i posten, men både de som sender ut og de som mottar de digitale brevene melder tilbake at de er godt fornøyde med ordningen.
Hever kvaliteten
Herikstad forteller at hovedutfordringen rundt digitale innkallingsbrev ikke har vært de tekniske løsningene, men rett og slett å tilpasse informasjonen som sendes ut slik at den fungerer på digitale flater. I de gamle brevene lå det gjerne en bunke vedlegg, for sikkerhets skyld.
‒ Dette ble ikke bare et digitaliseringsprosjekt, men også et kvalitetsprosjekt for å forbedre pasientinformasjonen. Vi har tatt ut all «unødvendig informasjon» i pasientbrevene, og forenklet og spisset informasjonen som er der. Nå er det kun det som er viktig for pasienten som står der, og så blir du henvist til å lese mer på nett eller ringe veiledningstjenesten helsenorge.no. All sånn «kjekt å ha»-informasjon er ute, forklarer prosjektlederen.
‒ Løsningen er mer pasientvennlig, slik den er nå, forsikrer hun.
Foreløpig er det Sykehuset Innlandet og Oslo Universitetssykehus som har fått digitale innkallingsbrev på plass, men i løpet av året er det meningen at samtlige helseforetak i Helse Sør-Øst skal få ta dette i bruk.
Mot normalt
Antallet videokonsultasjoner økte kraftig i perioden da Norge var koronastengt, men seniorrådgiver Kathrine Haumann i Helse Sør-Øst kan ser at sykehusene går tilbake til gamle vaner i takt med at smittetallene går ned.
‒ For legen er det kanskje enklest at pasienten tropper opp på legekontoret, men for pasientene er det utvilsomt enklere å slippe slitsomme pasientreiser om det er mulig, sier hun. Sunnaas sykehus hadde i enkelte måneder i vår over 50 prosent av konsultasjonene sine over video.
‒ Sunnaas går foran på dette området, det har kanskje litt å gjøre med pasientgruppen de betjener, som jo er mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. For mange av disse er det ekstra slitsomt med lange reiser. Likedan har psykiatrien vært flinke til å ta i bruk video. I noen fagfelt og ved noen konsultasjoner vil behandlere selvsagt alltid være avhengig av å kunne gjøre en fysisk undersøkelse av pasienten. Da er selvsagt ikke video noe alternativ, men i svært mange sammenhenger går det fint an å bruke video. Vi har en ambisjon om at antallet videokonsultasjoner skal kunne bli betydelig høyere enn det er i dag, sier Haumann.
Videokonsultasjoner er likestilt med fysiske legekonsultasjoner hva angår honorar. Dette skjedde i 2019, men Haumann er noe usikker på om alle helsearbeidere vet dette.
‒ Kanskje de av den grunn ikke bruker videokonsultasjoner mer enn de gjør, funderer Haumann.
Direkte fra DIPS
Helse Sør-Øst legger opp til en løsning hvor du kan få tilgang til videokonsultasjonen via pasientjournalen i DIPS, men foreløpig er nettleserne som helseforetaket bruker for gamle til at dette fungerer. Inntil videre må behandler klippe ut den aktuelle videolenken, og lime inn i oppgradert nettleser.
Pasienten kan motta lenken til videomøtet både i det digitale innkallingsbrevet, og i påminnelsen om time som kommer via SMS.
Digitale innbyggertjenester er et prosjekt som startet opp i 2016 og som opprinnelig skulle vare ut dette året.
‒ Vi anerkjenner at vi er langt fra mål. For å ta nye steg er vi nødt å rigge denne satsingen på en annen måte med tettere involvering av fagfeltene. Når det for eksempel gjelder internettveiledet behandling eller hjemmeoppfølging, så må vi inn i kjernen av fagfelt og behandling for å gjøre endringene, sier Herikstad, som understreker betydningen av at enkelte kan gå foran og vise vei.
Det gjør de for eksempel i psykiatrien. Der er eMestring allerede en behandlingsform likestilt med kognitiv terapi.