Vil oftere ut i sykehusene
Designdrevet tilnærming ved utvikling av ny programvare i sykehusene betyr ikke bare å forstå hverdagen til de ansatte i sykehuset, men også hva pasientene egentlig trenger. For å klare det må du forstå sluttbrukerens behov, melder DIPS sin nye designsjef, Agnete Enga.
DIPS holder på å snu gamle tankesett ved å ta i bruk designdrevet tilnærming. I vår ansatte selskapet designdirektør Tom Gabriel Johansen og designsjef Agnete Enga til å bistå i dette arbeidet. Enga har i hele sin karriere jobbet med å få store organisasjoner til å fokusere mer på sluttbrukerne og deres behov.
‒ Vi mennesker er ikke laget for kompleksitet. Derfor krever det mye av utviklere og designere å lage noe som er enkelt å bruke, og som ikke inneholder for mye knapper og funksjonalitet. Normalt tenker vi at det vil være bra å legge til en knapp her og en knapp der for å utvide mulighetene, men enkeltheten er kjempeviktig: Faktisk er det betydelig vanskeligere og tar lengre tid å lage en løsning som er enkel, kontra noe som er komplekst, forklarer Enga.
Hun gjester podkasten d:pod – Kode med mening ‒ hvor hun utdyper tankesettet bak det å bruke menneskesentrert tilnærming i utviklingsprosesser. For eksempel når hun nå skal få hele DIPS til å drive programvareutvikling med sykepleierens, legens eller pasientens behov i sentrum, ikke eget produkt.
Erfaring fra utlandet
Enga er full av spennende anekdoter og erfaringer, og viser kjapt til et eksempel fra en av sine tidligere arbeidsgivere, Designit. Før var det vanlig at brystkreft-pasienten måtte vente i tre måneder på å få svar om en svulst var ondartet eller ikke.
‒ Løsningen handlet om å se brystkreftforløpet fra pasientens perspektiv. Tre måneder er lenge å leve i uvisshet. Designteamet gikk ut for å forstå pasienten, og så på prosesser i sykehuset. De fant raskt ut at bildeanalyser var flaskehalsen. Gjennom å strømlinjeforme prosessene på sykehusene kortet de ned ventetiden fra tre måneder til 4-7 dager. Det betød også at ansatte ved sykehusene måtte gjøre om på mange av sine rutiner og arbeidsprosesser. Men skal vi sikre at pasientene får gode opplevelser kan vi ikke bare ta utgangspunkt i de som jobber på sykehusene. Vi må også se på pasientens erfaringer med det sykehuset tilbyr, forklarer Agnete Enga.
Designsjefen har jobbet med design, innovasjon og strategi i hele sin karriere. Først i 11 år i New York og Barcelona, for det anerkjente amerikanske designbyrået Smart Design. Så har hun også vært i NoA Ignite og Designit, hvor hun jobbet i skjæringspunktet mellom tjenestedesign og endringsledelse. Enga har vært innom en rekke ulike sektorer, både innen det private og det offentlige. Nå sist kom hun fra Gyldendal-konsernet, hvor hun har jobbet som fagleder for design og innovasjon.
«Design handler i dag mer om hvordan man tenker, løser kompleksitet, og om verktøy for å designe de prosessene som man tar del i.»
Design er et av fagfeltene som har utvidet seg dramatisk i løpet av kort tid.
‒ Mange er fortsatt fastlåst i gamle oppfatningen av at design handler om estetikk og form og farge. I dag er det blitt en mye mindre del av det. Design vært gjennom en enorm utvikling og har tatt på seg stadig større oppgaver og utfordringer. Vi har gått fra å designe konkrete fysiske produkter til å designe tjenester og hele økosystemer og opplevelser. Nå brukes også designmetodikk til å designe organisasjoner. Design handler i dag mer om hvordan man tenker, løser kompleksitet, og om verktøy for å designe de prosessene som man tar del i, forklarer Enga.
Mantra til kollegaer:
‒ Vi må ut av kontoret og inn på sykehusene: Observere hverdagen hvor vi skal løse problemer. Vi er trent opp fra vi er små til å tenke løsning fortest mulig. Istedenfor bør du først fokusere på å forstå problemet, før du begynner å tenke på ideer til løsning. Løft blikket, forstå konteksten og lag en kjapp prototype, om så bare i form av en håndtegning for å kjapt lære hva som er en god og dårlig løsning. Det å ha mulighet til å feile tidlig og billig er viktig innen design også.
Hun forteller at det normale i en bedrift er å ha en innside ut-tilnærming.
‒ De fleste bedrifter er i tillegg silo-organisert og har dårlig innsikt i sluttbrukernes opplevelse av dem utenfra. Ofte vektlegges intern kunnskap som enten er utdatert eller baserer seg på antagelser. Det brukes ofte historiske tall som grunnlag for kunnskap, som ikke nødvendigvis sier noe om hva slags behov brukerne har i dag eller hva de faktisk trenger. I tillegg låser man seg inn i lange utviklingsprosesser som gir lite rom for endring underveis. Det som kommer ut i andre enden kan skape fragmenterte og tidvis frustrerende opplevelser for sluttbrukerne. Resultatet kan ende i en kostbar prosess hvor det nye produktet skaper nye problemer som må løses. I en designdrevet tilnærming snur vi dette på hodet. Vi lager et utsiden inn-perspektiv og flytter fokus fra interne begrensninger til først å ha sterkt fokus på hva sluttbrukeren trenger, og hvilke problem vi skal løse med produkter de faktisk ønsker å bruke.
Designsjef Agnete Enga og designdirektør Tom Gabriel Johansen i DIPS har begge en lang og allsidig erfaring med å utvikle organisasjoner, tjenester og produkter.
Enga er tydelig på at det å lage produkter på denne måten ikke er kostnadsdrivende, snarere tvert imot.
‒ Ved å være tett på sluttbrukeren hele veien og investere tid i det, designer man løsningene MED dem, ikke FOR dem. Dermed øker man treffsikkerheten i det man lager, og reduserer risikoen for at noe blir feil. Teamet vil da spare seg for mye feilretting i etterkant. Man unngår også at prosjekter bommer helt og må starte på nytt. Det er veldig kostbart.
Hun har nå valgt DIPS som arbeidssted, fordi selskapet har så gode forutsetninger for å lykkes med designdrevet tilnærming. Designsjefen viser til den gode tverrfagligheten med ansatte som har både helsefaglig og teknologisk bakgrunn.
‒ Mye skjer når du får ser ting fra et annet perspektiv enn ditt eget. De mest suksessfulle prosjektene oppstår når designere, utviklere og fageksperter jobber side om side. De har ulike briller på seg, men ser løsninger hvor de kan trekke på hverandres kompetanse. Jeg er glad for at jeg nå skal få bruke mine ferdigheter på noe så meningsfullt som helsetjenesten, sier Agnete Enga.
Må ut av kontoret
Nå har hun et enkelt mantra til samtlige ansatte i DIPS:
‒ Vi må ut av kontoret og inn på sykehusene: Observere hverdagen hvor vi skal løse problemer. Vi er trent opp fra vi er små til å tenke løsning fortest mulig. Istedenfor bør du først fokusere på å forstå problemet, før du begynner å tenke på ideer til løsning. Løft blikket, forstå konteksten og lag en kjapp prototype, om så bare i form av en håndtegning for å kjapt lære hva som er en god og dårlig løsning. Det å ha mulighet til å feile tidlig og billig er viktig innen design også.
Hun forteller at det normale i en bedrift er å ha en innside ut-tilnærming.
‒ De fleste bedrifter er i tillegg silo-organisert og har dårlig innsikt i sluttbrukernes opplevelse av dem utenfra. Ofte vektlegges intern kunnskap som enten er utdatert eller baserer seg på antagelser. Det brukes ofte historiske tall som grunnlag for kunnskap, som ikke nødvendigvis sier noe om hva slags behov brukerne har i dag eller hva de faktisk trenger. I tillegg låser man seg inn i lange utviklingsprosesser som gir lite rom for endring underveis. Det som kommer ut i andre enden kan skape fragmenterte og tidvis frustrerende opplevelser for sluttbrukerne. Resultatet kan ende i en kostbar prosess hvor det nye produktet skaper nye problemer som må løses. I en designdrevet tilnærming snur vi dette på hodet. Vi lager et utsiden inn-perspektiv og flytter fokus fra interne begrensninger til først å ha sterkt fokus på hva sluttbrukeren trenger, og hvilke problem vi skal løse med produkter de faktisk ønsker å bruke.
Designsjef Agnete Enga og designdirektør Tom Gabriel Johansen i DIPS har begge en lang og allsidig erfaring med å utvikle organisasjoner, tjenester og produkter.
Enga er tydelig på at det å lage produkter på denne måten ikke er kostnadsdrivende, snarere tvert imot.
‒ Ved å være tett på sluttbrukeren hele veien og investere tid i det, designer man løsningene MED dem, ikke FOR dem. Dermed øker man treffsikkerheten i det man lager, og reduserer risikoen for at noe blir feil. Teamet vil da spare seg for mye feilretting i etterkant. Man unngår også at prosjekter bommer helt og må starte på nytt. Det er veldig kostbart.
Hun har nå valgt DIPS som arbeidssted, fordi selskapet har så gode forutsetninger for å lykkes med designdrevet tilnærming. Designsjefen viser til den gode tverrfagligheten med ansatte som har både helsefaglig og teknologisk bakgrunn.
‒ Mye skjer når du får ser ting fra et annet perspektiv enn ditt eget. De mest suksessfulle prosjektene oppstår når designere, utviklere og fageksperter jobber side om side. De har ulike briller på seg, men ser løsninger hvor de kan trekke på hverandres kompetanse. Jeg er glad for at jeg nå skal få bruke mine ferdigheter på noe så meningsfullt som helsetjenesten, sier Agnete Enga.