Helsepersonell får digital tilgang til journalinformasjon fra alle sykehus som bruker DIPS

 

Nå kan fastleger, legevakt, sykehjem og sykehusleger i Helse Sør-Øst, Helse Nord – og snart i Helse Vest – endelig få lese journaldokument fra alle sykehus som bruker DIPS. Tidligere har pasienten selv vært den viktigste informasjonsbæreren mellom ulike leger.

Publisert: 30.08.23 Tekst: Oddny J. Johnsen Foto: Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Sist onsdag hadde jeg i alle fall tre-fire tilfeller der jeg endret det videre løpet for pasienten fordi jeg hadde tilgang til oppdatert pasientinformasjon, sier Jan Arne Holtz til NTB, like etter at tilgangen er på plass. Holtz er skiftlederlege på allmennlegevakten i Oslo, og mener dokumentdeling via Kjernejournal er et kvantesprang for pasientsikkerheten.

– Mye av jobben vår er å samle sammen nok informasjon til å ta en god beslutning om videre behandling av pasienten. Til nå har vi måttet ringe rundt til vakthavende på sykehus og andre steder for å få opplysninger. Det har vært veldig sløsing med tid. Nå får vi raskt oversikt over pasientenes medisinske historikk og tidligere behandlinger, sier Holtz i pressemeldingen som NTB har laget på oppdrag fra Helse Sør-Øst.

 

_RSB4484
Rune Simensen er direktør for teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst og har ledet arbeidet med å utvikle den nye løsningen for dokumentdeling mellom sykehus, helsetjenestenivå og helseregioner. 

Ny milepæl i høst

 

Helsepersonell med behandleransvar – uansett tjenestenivå – fikk fra 13. juni 2023 tilgang til journaldokumenter fra alle sykehus i Helse Sør-Øst og Helse Nord. Dokumentdelingen går via Kjernejournal på Helsenorge.no. Her får pasientens behandlere nå se en liste over tilgjengelige dokument fra alle «DIPS-sykehus» hvor pasienten har en journal, og tilgang til å lese disse.

I høst kobler også Helse Vest seg på. Løsningen har vært utviklet gjennom et godt samarbeid mellom helseregionene, kommuner og fastleger, med Helse Sør-Øst og Norsk helsenett i førersetet.

Jeg opplever at det aldri har vært et så sterkt samarbeid på e-helsefeltet noen gang som det er nå. I alle fall ikke siden jeg kom inn i dette, sier Rune Simensen. Han har vært direktør for teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst siden 2018, og startet i denne jobben omtrent samtidig med at prosjektet «Dokumentdeling via kjernejournal» startet opp. Simensen leder også Nasjonalt e-helseråd som i desember 2022 vedtok ny nasjonal e-helsestrategi, hvor dokumentdeling er en av de viktige funksjonalitetene som skal leveres de neste årene.

Senere i høst lanseres neste milepæl innen dokumentdeling: Da skal behandlere i både primær- og spesialisthelsetjenesten få tilgang til journaldokument på tvers av helseregioner, ikke bare innad i egen region. De tre «DIPS-regionene» Sør-Øst, Vest og Nord, vil dermed ha forsert en betydelig bit av veien fram til målsettingen «Én innbygger – én journal».

 

_RSB4372

 

De viktigste dokumentene

 

Når pasientens behandlere får tilgang til sentrale dokumenter i deres sykehusjournaler, er ifølge Simensen den viktigste helseinformasjonen om pasienten tilgjengelig for deling. Samtidig pågår prosjektet «Pasientens prøvesvar» som skal gi behandlerne enkel oversikt og tilgang til prøvesvar, enten de kommer fra laboratorier eller via for eksempel røntgen. I tillegg skal prosjektet «Pasientens legemiddelliste» forenkle legenes arbeid når det gjelder å finne ut hvilke medisiner pasienten bruker til enhver tid – og hvorfor.

Vår løsning gir tilgang til dokumenter hos helseforetak som bruker DIPS. Andre journalleverandører må løse eventuell tilgang til dokumenter i sine system. DIPS sin løsning er bygd opp rundt den internasjonale datautvekslingsstandarden IHE XDS. Alle som benytter denne vil kunne dele dokumenter med andre gjennom kjernejournal, sier Simensen.

Han forteller at EU er i gang med et arbeid som har som mål at behandlere skal kunne hente opp journaldokument på tvers av landegrenser. Han vet at IHE XDS vil være viktig også i dette arbeidet.

Ingen stor teknisk utfordring

 

– Det regulatoriske har vært det tunge arbeidet i dette prosjektet. Rent teknisk har dette vært lite krevende for oss i DIPS, opplyser Alexander Theodorsen som er strategisk kundeansvarlig for Helse Sør-Øst, og har sittet i prosjektstyret på vegne av DIPS.

– Vi bruker den samme standarden og teknologien som vi har brukt siden 2015, da pasienter fikk elektronisk innsyn i egen sykehusjournal ved hjelp av Bank-ID. Forskjellen nå er at helsepersonell ved hjelp av sin Helse-ID kan logge seg på, og dermed få innsyn i dokumenter tilknyttet pasienter som de har behandleransvar for, forklarer Theodorsen.
Alexander Theodorsen 5-1

Den meste av prosjektarbeidet for å oppnå dokumentdeling på tvers av tjenestenivå og helseforetak, har dreid seg rundt grenseoppganger i forhold til jus, regelverk og databehandleransvar.

– Det har vært en del juridiske avklaringer når gjelder deling, og her har vi hatt god veiledning av Helse- og omsorgsdepartementet underveis. Prosjektet har i hovedsak dreid seg om tilganger, autentisering, regelverk og ansvar, bekrefter Rune Simensen. Han forteller Norsk helsenett har gjort en del nyutvikling av Helse-ID som autentiseringsløsning. Dette for at pålogget helsepersonell skal kjennes igjen på tvers av datasystemene.

– Kjernejournal og Helse-ID er helt sentrale elementer i løsningen for deling av journaldokumenter. Samarbeidet og leveransene fra Norsk helsenett har vært veldig bra, skryter han.

Selve løsningen for dokumentdeling har vært utprøvd siden 2020, og er altså nå gjort tilgjengelig for bruk i «DIPS-regionene».

– Den aktuelle legen som bruker DIPS, har et symbol for Kjernejournal i pasientjournalen, og får tilgang til dokumenter fra andre sykehus ved å logge seg inn i den. Det har vært et mål i seg selv å gjøre dokumentdelingen lett tilgjengelig, og unngå at legen må inn og ut av ulike programmer, sier Simensen.

Fokus på snoking

 

Dokumentdeling i Kjernejournal skal både sørge for at riktig behandler får riktig informasjon raskt og enkelt, samtidig som den hindrer uvedkommende tilgang til sensitiv informasjon.

– Vi jobber med å få på plass en løsning som vil gjøre det enda vanskeligere å snoke i journaler, noe som jo er strengt ulovlig. Målet er at sykehusene får et automatisk varsel hvis helsepersonell som ikke behandler pasienten, forsøker å få tilgang til en journal, sier Simensen.

Allerede må alle behandlere som vil åpne et journaldokument, ha tjenstlig tilgang og i tillegg begrunne hvorfor han eller hun vil åpne journalen. I tillegg setter vedkommende alltid elektroniske spor, slik at det er mulig for pasientene å hele tiden se navnene på de som har logget seg inn journalen deres.

Pasienter kan reservere seg mot deling av enkeltdokumenter i journalen, eventuelt hele sin pasientjournal. De pasientjournaler som har en slik sperre, vil ikke kunne deles via Kjernejournal.

Behandlere kan på vegne av pasienten gjøre dokumenter i journalen utilgjengelig for deling, men de trenger ikke gjøre noe aktivt for å dele informasjon. Definerte journaldokument som for eksempel epikriser, resultat av bildeundersøkelser og henvisninger, legger seg nå automatisk i sykehusets dokumentliste, slik at de kan gjenfinnes av eksterne behandlere via Kjernejournal.    

Meld deg på vårt nyhetsbrev for mer informasjon