– Den eneste forskjellen mellom fortidens resepter på papir og dagens e-resept, er at med papirresepter så hadde du ingen mulighet til å vite hva pasienten hadde fått av medisiner fra andre behandlere. Med e-resept får du se hele kaoset av ulike resepter i Reseptformidleren, og vet at du som lege er ansvarlig for å finne ut av dette, forklarer Regin Hjertholm. Han har vært med på hele prosessen med å utvikle PLL, og fikk i år Dataforeningens e-helsepris for sin omfattende og langvarige innsats for gode e-helseløsninger i Norge.

Fastlegen jobber ved Eidsvåg legekontor i Bergen, som var først i Norge til å teste ut PLL, og de har nå brukt verktøyet gjennom sitt journalsystem Infodoc i to år. Hjertholm anslår at det i dag tar han maks 30 sekunder å oppdatere PLL. I grell kontrast til ryddejobben på opptil 50 minutter per pasient som han hadde tidligere. Tidligere fantes det heller ingen garanti for at et nytt kaos av resepter rådet, bare måneder etter at ryddingen var gjort.

Regin Hjertholm sier det enkelt å oppdatere og vedlikeholde Pasientens Legemiddelliste, forutsatt at alle oppdaterer PLL når de gjør endringer på pasientens medisiner eller doseringer.

Livsfarlig kaos

PLL skal gi både pasient og behandlere en fullstendig og oppdatert oversikt over hvilke medisiner og kosttilskudd pasienten tar, pluss informasjon om legemiddelreaksjoner. Det er ingen tvil om at PLL vil redde liv.  

Pasientsikkerhetsprogrammet melder at 12 prosent av alle innrapporterte pasientskader skyldes feil legemiddelbruk. Helsedirektoratet knytter rundt 1000 dødsfall hvert år til feil i legemiddelhåndteringen, og mener at cirka 15.000 pasienter årlig blir skadet som følge av slike feil. Både myndigheter og forskere er enige om at det her finnes store mørketall.

Legemiddelkontroll er en legeoppgave som går rett inn i den pågående debatten om legenes hardt pressede arbeidshverdag, og er et av de mange kravene som er med på å øke arbeidsbelastningen på legene.

Til våren starter utprøvingen av PLL i Nord-Norge, og Helse Nord søker nå etter leger både i sykehus, sykehjem og blant fastlegene, som kan tenke seg å teste ut DIPS-versjonen av verktøyet som Hjertholm har tilgang til.

‒ Før PLL måtte vi i praksis drive en slags etterforskning, ved å innhente informasjon og ringe rundt til ulike aktører i helsetjenesten hvor pasienten mottar behandling. I en ellers travel arbeidshverdag er dette en særdeles krevende oppgave å finne tid til, forklarer Hjertholm.

Høyrisiko i overgangene

‒ Vi dokumenterer hver for oss. Ulike aktører har ulike legemiddellister, og oppdatering og samstemming av legemiddel tar tid. Spesielt i virksomhetsovergangene, for eksempel mellom sykehus og sykehjem, vet vi at det er risiko for at det oppstår feil. For PLL er tanken å etablere en nasjonal database med informasjon som alltid er oppdatert. Men vi er selvsagt avhengige av at alle bruker listen, rydder i den, oppdaterer den, og sender den tilbake inn i basen før pasienten forlater legens kontor, sier Rune Røren i Direktoratet for e-helse. Han er programleder for Pasientens legemiddelliste og er ansvarlig for å koordinere utviklingen på tvers av aktørene i helsetjenesten. 

Rune Røren, her fotografert under årets DIPS-forum, er programleder for Pasientens legemiddelliste i Direktoratet for e-helse. (Foto: Marthe Mølstre)

Pasientjournalleverandøren DIPS samarbeider med Helse Nord for å få på plass «Pasientens legemiddelliste» i sykehusene. De har tatt med seg erfaringer fra utprøvingsprosjektet i Helse Vest, som Regin Hjertholm har vært en del av, og samarbeider både med Helse Vest, Helse Sør-Øst, Helse Midt og Norsk Helsenett. Heidi Johansen, som leder Helse Nords PLL-arbeid, er opptatt av et godt regionalt samarbeid som også favner kommunesektoren.

‒ PLL forutsetter samhandling på tvers av omsorgsnivå, og alle leger som behandler pasienten må oppdatere legemiddellisten for at vi skal kunne stole på PLL. Derfor er det viktig for oss å også inkludere fastleger og kommunehelsetjenesten tidlig i vårt arbeid med PLL, selv om vi skal lage løsning for sykehusene, sier Johansen.

Legene skal finne PLL gjennom eget journalsystem, men kan også hente Pasientens Legemiddelliste ved å logge seg inn i Kjernejournalen på helsenorge.no. Pasienten vil også kunne se sin liste ved å logge seg inn på helsenorge.no.

Heidi Johansen leder arbeidet med å få på plass «Pasientens legemiddelliste» for sykehus som bruker DIPS. Målet hennes er at PLL skal være så brukervennlig at den sparer legene for tid og bekymringer.

Tett på brukerne

DIPS ønsker å levere et hensiktsmessig, brukervennlig og effektivt PLL-verktøy som kan oppdateres direkte fra pasientjournalen. For å klare det har de satt designere og utviklere fra DIPS sammen med leger som skal bruke løsningen i en travel hverdag.

‒ Vårt utgangspunkt er å lage PLL så enkel og brukervennlig at legene våre opplever at gevinsten de får, oppveier arbeidet med å bruke den, sier Johansen.

‒ Samtidig må vi ta hensyn til helsemyndighetenes mange krav til PLL. Dette er utfordrende fordi mange av kravene kan gjøre arbeidsprosessen tung for klinikerne. Det er derfor ekstra viktig å jobbe tett sammen med brukerne i utvikling av løsningen, for å sikre at det vi lager henger sammen med arbeidsprosessene i sykehusene, forklarer produktsjef i DIPS, Siv Marie Lien.

Siv Marie Lien leder arbeidet i DIPS AS med å utvikle Pasientens legemiddelliste i DIPS Arena. (Foto: Marthe Mølstre)

Pilot i 2024

Helse Nord og DIPS har press på seg for å ha PLL ferdig utviklet og klar til utprøving i løpet av 2024. Planen er å starte utprøvingen med alle aktører involvert mot slutten av 2024. Løsningen skal først godkjennes av Norsk Helsenett. Resultatene fra testingen vil avgjøre hvor raskt PLL kan tas i bruk i hele helseregionen. Det betinger at også fastleger og kommunehelsetjenesten er klare til å gå i gang. Også der er det er et stort og komplekst arbeid som skal gjøres.

Heidi Johansen sier hun heller vil bruke ekstra tid på tilbakemeldingene fra legene som tester løsningen, enn å sende ut PLL for tidlig. Hun er tydelig på at dette ikke skal bli nok et dataverktøy som stjeler tid.

‒ Pasientens legemiddelliste skal ikke og kan ikke øke byrden til helsepersonell! I de senere år har klinikere fått mange nye verktøy og oppgaver som «bare tar ett minutt ekstra». Vi kan ikke fortsette slik. Vi må lage verktøy som reduserer tidsbruken foran PC-en, sier Johansen.

Hvis du selv kan delta i å teste ut Pasientens legemiddelliste, kan du ta kontakt med Heidi Johansen på e-post: Heidi.Johansen@helsenord.no.

Tips gjerne kollegaer om denne artikkelen.