To år gamle Aidn er søsterselskap av DIPS og har siden oppstart jobbet for å utvikle en helt ny pasientjournal for kommunehelsetjenesten. Morselskapet Kernel har tidligere investert 1,5 milliarder kroner i DIPS Arena, som er et nytt og moderne pasientjournalsystem for sykehusene. Nå har de altså lagt en ny milliard på bordet, slik at Aidn kan ta kommunehelsetjenesten inn i den digitale fremtiden.

Allerede i drift

– Dette er ikke science fiction. Det dere får se her er hentet fra journalsystemet vårt som daglig er i bruk ute hos pilotkommunene våre, og som vi har klar til lansering neste år. Aidn utvikler alle løsninger tett sammen med brukere, og vi gjør datasystemene i helsetjenesten så intuitive og enkle å bruke at du slipper å bruke ressurser på opplæring!

Jon Helge Andersen

Slik innledet markedsdirektør Jon Helge Andersen i Aidn, da selskapet for første gang viste fram hva de er i ferd med å få på plass for norsk helsetjeneste: Et datasystem som lar informasjonen flyte i sanntid til behandlere som trenger den, samtidig som relevante bakenforliggende systemer, fra vaktplaner i hjemmetjenesten til ulike økonomisystemer, får automatisk varsel om endringer.

Presentasjonen ble holdt i Rikshospitalets store auditorium og her fikk helseministeren og publikum, både i salen og via streaming, se hvordan en fulldigitalisert helsetjeneste skal fungere. Klikk deg gjerne inn på linken under for å se filmen «En pasient – en helsehistorie» du også, eller se den nederst i artikkelen.

Fjerner sikkerhetsrisiko

Filmen viser hvordan Aidn, gjennom en tenkt akutthendelse, lar pasientinformasjonen flyte sømløst og i sanntid mellom Aidn (kommunehelsetjenesten), Kvikna (legevaktsystem), DIPS (sykehusjournal) og Infodoc (fastlegesystem).

– Det farligste vi kan gjøre her ved Rikshospitalet er å flytte pasienter over til kommunen. Fordi vi ikke har datasystemer som snakker sammen, er det i alle overganger en stor risiko for at viktig informasjon går tapt, sa direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS), Bjørn Atle Bjørnbeth. For enn så lenge er det fortsatt slik at pasienten selv, eller deres pårørende, er den viktigste informasjonsbæreren mellom de ulike behandlingsstedene. Til tross for at det nå er ti år siden stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» kom, med ambisjonen om å oppnå det Aidn presenterte i går.

Skal «booste» kommunene

Helseministeren påpekte dette da hun fikk komme med sine mål og planer for digitalisering av helsetjenesten.

– I løpet av disse 10 årene har vi gått oss litt bort. I dag bruker helsepersonell tid på unødvendig dobbeltføringer og dobbeltarbeid. De må få bruke sine ressurser på helsefaglige oppgaver, mens automatikken går i det stille. Tida for de store komplekse digitaliseringsprosjektene er forbi. Prosjekter som er så store at de krymper under sin egen kompleksitet. Vi har sett for mange slike som ikke har gått som vi hadde håpet. Derfor må vi bort fra stort og komplekst, og over til trinnvis og smått, som gradvis kan ende opp som gode løsninger for mange, sa Kjerkol, og hadde med seg en ørliten budsjettlekkasje.

– I august la vi fram et veikart for helsenæringen, og leverandørene meldte da tilbake at de tar godt i bruk de innovasjonsmidler som finnes. Men det vi også skal bidra med, er en helseteknologiordning som kan utløse investeringer på kundesiden. Det er kommunenes ansvar å investere i helseteknologi. Gjennom helseteknologiordningen skal vi bidra med en liten «dytt» og risikoavlastning sånn at flere gjennomfører investeringer i leverandørmarkedet. Jeg håper at Aidn og andre får til noen gode prosjekter som «first movers» her. Det er dette vi trenger! sa helseministeren.

Like viktig som barnehager

Hun sendte tydelig melding til kommunestyrene:

– Kommunestyrene trenger å forstå at digitalisering er en like nødvendig som det er å bygge en ny barnehage eller et nytt sykehjem.

Regin Hjertholm

Regin Hjertholm, er opprinnelig fastlege i Bergen, men har gjennom hele karrieren engasjert seg tungt i digitalisering av helsesektoren. Han fortalte salen at det rent juridisk fortsatt er hindringer som hindrer «Én innbygger – én journal» å bli en realitet. Sammen med OUS-direktøren delte han bekymringen om at hensynet til personvern i ytterste konsekvens fører til at pasienten ikke får forsvarlig helsehjelp. Helseministeren hadde følgende svar til dette: 

– Målet er at sektoren blir så koordinert om felles mål og prioritering at det regulatoriske arbeidet, forskrifter og lovarbeid, skal gå raskere. Og det at det har tatt lang tid til nå, betyr at vi ønsker at det skal gå kortere tid framover.

– Når er den drømmen du har fått presentert her på skjermen i dag oppnåelig?

– Denne løsningen vil være tilgjengelig enkelte steder i landet om ganske kort tid. Det avhenger vel av hvor godt Aidn klarer å skaffe seg kunder og levere løsningene, smiler Ingvild Kjerkol.

Hun kunne også fortelle at når det gjelder samhandlingsløsninger mellom nivåene, så jobbes det med konkrete prosjekter som hun også vil komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet.