Sparer 20 minutter per pasient med ny innkomstjournal

Ole Martin Hoff og Shaima Zeiad (2)
Tekst: Oddny J. Johnsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen. Publisert: 25. august 2026

Med en ny og strukturert innkomstjournal kan leger i akuttmottaket bruke tiden på den aktuelle undersøkelsen og på å vurdere pasientens symptomer, istedenfor å skriftlig sammenfatte lange sykehistorier som ofte er grundig dokumentert allerede. 

KORT OPPSUMMERT:

  • Rundt 20 minutter spart per pasient: Den strukturerte innkomstjournalen i DIPS Arena frigjør tid fra dokumentasjon til diagnostikk og pasientkontakt i akuttmottaket.

  • Gir støtte når det haster: Legen får automatisk tilgang til relevant sykehistorikk, diagnosenære maler og veiledning gjennom sentrale spørsmål – særlig nyttig for mindre erfarne leger.

  • Bedre dokumentasjon, mindre klipp-og-lim: Løsningen reduserer behovet for å gjenta eksisterende informasjon og gir mer plass til legens egne observasjoner, vurderinger og plan.

  • Utviklet av klinikere – for klinikere: Løsningen er skapt i samarbeid mellom fagmiljøer ved UNN, Nordlandssykehuset og DIPS, med ambisjon om å bruke strukturert data gjennom hele pasientforløpet.

Overlege Ole Martin Hoff ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) forklarer utfordringen de har hatt i akuttmottaket:

– Det er uheldig når oversikten over pasientens tidligere sykehistorikk må sammenfattes på ny ved hver innleggelse, av de minst erfarne legene, gjerne under tidspress, og til alle døgnets tider. Med ny og strukturert innkomstjournal kan hver lege bygge videre på det som allerede er registrert om pasienten, sier han, og får støtte fra sin kollega, Shaima Zeiad.

Ole Martin Hoff og Shaima Zeiad (6)

Overlege Ole Martin Hoff og lege Shaima Zeiad.

Tromsøværingen er i spesialisering for å bli kardiolog, og har jobbet som LIS2 siden mars 2025. Hun har både erfaring med den opprinnelige versjonen av innkomstjournalen i DIPS Arena, og den nyutviklede som er strukturert. Hun beskriver sistnevnte som en betydelig oppgradering i en avdeling hvor mange oppgaver skal løses på kort tid.

– Tidligere brukte jeg mye tid på å få oversikt over pasientens tidligere sykehistorikk, slik at jeg kunne få dette med i innkomstjournalen. Nå ligger sykehistorikken der automatisk. I tillegg kan jeg velge å bruke ferdige maler for diagnoser jeg har mistanke om, og kun fylle inn informasjon som avviker fra normalen, forklarer Zeiad.

– Jeg har regnet ut at jeg sparer rundt 20 minutter på dokumentasjon, per pasient, etter at akuttmottaket vårt implementerte den strukturerte innkomstjournalen, rapporterer den unge legen.

Shaima Zeiad forteller at tiden som hun nå sparer på dokumentasjon, for eksempel kan brukes til å gjøre en mer grundig diagnostikk av pasienten.

Shaima Zeiad (1)

Lege Shaima Zeiad.

Hun er sikker på at den nye Innkomstjournalen gir kjærkommen støtte til de minst erfarne legene. Selv jobbet Zeiad i DIPS Classic da hun hadde sin LIS1-tjeneste på Sykehuset Østfold. Men ved UNN får de minst erfarne kollegaene hennes nå bruke et journalverktøy som både henter fram sykehistorikk og tilbyr hjelp i en stresset situasjon. Ved å klikke seg gjennom «bokser» i innkomstjournalen, får legen hjelp til å huske alle spørsmål som bør stilles til pasienten for å få best mulig symptombeskrivelser.

 

Sjelden forbrødring

Initiativet til strukturert innkomstjournal er noe så sjeldent som en forbrødring mellom Bodø og Tromsø, nærmere bestemt mellom overlegene Eirik Hugaas Ofstad i Nordlandssykehuset (NLSH) og Ole Martin Hoff i UNN.

Begge har spesialisert seg i Akutt- og mottaksmedisin, og begge brenner heftig for to ting: Å gi yngre leger bedre verktøy for å bli enda tryggere i jobben sin, og for å fjerne tidstyver i en avdeling hvor tiden ofte er fryktelig knapp.

I 2023 møttes de to overlegene tilfeldig på en konferanse, og kom i snakk om felles utfordringer. Ofstad jobbet allerede med å søke midler fra Helse Nord for å forenkle innkomstjournalen.

– Ole Martin er helt rå! Han hadde faktisk kommet mye lengre i tankegangen rundt dette enn meg, så det var helt naturlig at vi slo oss sammen, sier Ofstad, som har vært prosjektleder for utviklingen av den nye innkomstjournalen. I tillegg deltar Silje Therese Kristensen og Wanja Nilsen fra Senter for teknologi og innovasjon ved NLSH som uvurderlige ressurser i prosjektet.

Fra DIPS sin side har Morten P. Hørthe deltatt som dedikert ressurs, etter hvert supplert med Runar Kristiansen.

– For oss i DIPS var initiativet fra de to legene i nord ekstra verdifullt. Da de tok kontakt, hadde vi allerede jobbet med grunnprinsipper og prototyper knyttet til innkomst av og på i noen år. Sammen med dem fikk vi muligheten til å raffinere løsningen og raskt få hypotesene våre testet i vanlig drift, sier Hørthe, som er produktansvarlig i DIPS.

Morten Hørthe

Morten Hørthe har klinisk bakgrunn som sykepleier og en sterk teknologisk interesse. 

 

Samme jobb om og om igjen

– Utgangspunktet vårt var at vi syntes det var uelegant å måtte lage noe fra skratsj, som i de fleste tilfellene allerede var opprettet fra før. Jeg vil anslå at cirka halvparten av alle pasienter som legges inn via akuttmottaket, har hatt kontakt med sykehuset i løpet av det siste året, opplyser Ofstad. 

Likevel ble ny innkomstjournal opprettet fra «tomt dokument» ved hver innleggelse. I tillegg forventes det at innkomstjournalen er ferdigstilt innen pasienten sendes videre fra mottaket. Dermed stjal dokumentasjonen etter hvert en veldig stor prosentandel av den totale tiden som mottakslegen hadde med hver pasient. 

På grunn av at LIS-ene er de minst erfarne legene, jobber de samvittighetsfullt med å hente inn informasjon fra tidligere som kanskje kan være relevant. Det resulterte i mye klipp og lim fra andre journalnotater, og dermed risiko for følgefeil: Tidligere unøyaktigheter kunne forplante seg. 

– Til slutt fikk innkomstjournalen mindre verdi for neste ledd, blant annet fordi det var for mye klipp og lim, og for få selvstendige observasjoner og betraktninger fra legens egne undersøkelser. Dette er satt på spissen selvsagt. I de fleste tilfeller ble det gjort en helt fantastisk innsats med å dokumentere, men ofte så vi at LIS-ene snublet på målstreken og i alt for liten grad fikk brukt energi på å gjøre vurderinger omkring diagnose og videre plan for pasienten, sier Ofstad. 

– LIS-ene har mange oppgaver de skal løse og de gjør som regel en svært god jobb, men om alt kastes på deg som en av 14 ting du må forholde deg til, blir det som regel «overload», erkjenner den erfarne overlegen fra sin egen tid i turnustjeneste. 

I den nye og strukturerte innkomstjournalen tas legene steg for steg gjennom de punktene som er viktige for diagnosesetting og for de som skal overta pasienten. At legene «tilbys» tidligere informasjon om pasienten og formuleringer for normalfunn, skal bidra til frigjort kognitiv kapasitet hos legen og mer tid til pasientkontakt.

«Tvinges» til å sette diagnose

– Vi har som mål vi at alle setter en foreløpig diagnose i innkomstjournalen. Diagnosen blir kanskje endret undervegs, men en slik «øvelse» vil bidra til å flytte fokuset fra skrivejobben til legevurderingen. Det ligger mye læring og kvalitetsforbedring i dette, også ved at det går an å hente ut data i ettertid for å se på samsvar mellom symptomer, vurdering og endelig diagnose, sier Ofstad.

I den nye innkomstjournalen trenger legene nå kun gjøre en omfattende registrering av sykehistorikk, om dette er pasientens første innleggelse. 

– Et system hvor statisk informasjon kommer uten anstrengelse er det ikke bare tidsbesparende, men et felles prosjekt om å holde informasjonen korrekt og oppdatert til enhver tid, sier Ofstad. 

Struktur på hele oppholdet

Hoff er opptatt av at strukturen vil gjøre dokumentasjon enklere gjennom hele pasientens «reise» i sykehuset. 

– Vi ønsker selvsagt å bruke strukturerte data til annet enn innkomstjournalen. For eksempel i en epikrise, poliklinisk epikrise, klinisk oversikt over pasienten under innleggelse, til automatisk utfylling ved bestilling av prøver, skjema, og det kommer sikkert mer. Vi har allerede et prosjekt med epikrise på gang, forteller han. Og legger til at journaldokumentene er i semistrukturert form, for å bevare den faglige autonomien.

– Hvert fagfelt kan dermed bestemme hvordan «deres» innkomster kan se ut, uten at alle fagfelt må klikke seg gjennom spørsmål som ikke oppleves relevante, forklarer Hoff. 

Ole Martin Hoff (1)

Overlege Ole Martin Hoff.

Kan utvides med flere fagområder

Denne første versjonen av innkomstjournal er fortrinnsvis laget for indremedisinske, ortopediske og kirurgiske pasienter, som det totalt sett er flest av. Men overlegene håper at det også kan lages struktur som forenkler innleggelsen av pasienter andre steder i sykehuset, ikke minst i psykiatrien. 

Den første versjonen av innkomstjournalen har vært i bruk ved sykehusene i Bodø og Tromsø i et helt år.

– Fortsatt har vi det slik at legene selv kan velge om de vil opprette innkomstjournal strukturert eller ikke, men jeg håper at vi kan «skru av» valgfriheten etter hvert, slik at alle leverer strukturert dokumentasjon og gjør de refleksjonene som vi har behov for ved innkomst, sier Ofstad.

De to overlegene mener strukturen muliggjør løpende oversikt, og kan redusere antallet klikk og tidsbruk til oppdatering for klinikere ellers i sykehuset. 

– I fremtiden vil nok kunstig intelligens hjelpe oss med sammenstilling av korrekt og relevant informasjon i journalen, men inntil da er strukturert informasjon et viktig virkemiddel for å gjøre dokumentasjonen enklere, raskere og mer presis, mener Ofstad.

Hørthe i DIPS trekker frem at den tekniske grunnmuren innkomstjournalen er bygget på, er fremtidsrettet - og klar for å støtte KI-teknologi.

Han ser eksempelvis for seg en fremtid der klinikere kan snakke med innkomstjournalen. 

– Strukturerte data og KI kan spille godt sammen, forsterke hverandre og gi helsepersonell nye og bedre måter å arbeide på, avslutter Hørthe.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev for mer informasjon