E-HELSEBAROMETERET 2017

Legene bekymret for eget språk

To av tre leger er bekymret for at de kommuniserer på et språk pasienten ikke forstår. To av tre pasienter mener det bør stilles krav til klar tale og forståelig språk.

 

Selv om de fleste yrkesgrupper har sin egen terminologi, har det medisinske fagspråket blitt sett på som mer lukket og blitt utsatt for mer kritikk enn de fleste andre. I Norsk e-helsebarometer er det norske folk tydelige i sin tale til leger og helsepersonell: To av tre nordmenn mener det bør stilles strengere krav til at helsepersonell skriver på et språk som pasienten forstår. Bekymringen for et uforståelig legespråk stiger med alderen. Mens halvparten av 20-34 åringer ber helsepersonell skrive tydeligere, ber 75 prosent av de spurte over 65 år leger og helsepersonell om å uttrykke seg på et språk folk flest forstår.

Sykepleier og pasient

SIKRER PRESISJON

Lege, skribent og foredragsholder Wasim Zahid ved Oslo universitetssykehus, forstår pasientenes krav, men mener fagspråket er med på å sikre en mer effektiv behandling.

– Hovedgrunnen til at leger fortsatt vil bruke sitt fagspråk, er at dette er et språk alle leger forstår. Det sikrer høyere presisjon og effektiviserer kommunikasjonen med andre leger, som også skal forholde seg til journalen. Det gjør igjen behandlingen tryggere for pasienten, sier Zahid

Han illustrerer med følgende eksempel: – Hvis jeg for eksempel i journalen skriver at «..koronar angiografi viste subtotal stenose i proksimale CX, LAD var okkludert med retrograd fylning via septale kollateraler fra en ekstatisk RCA», vil andre leger umiddelbart oppfatte dette som en helt presis beskrivelse. – Den folkelige varianten av samme forklaring er at «billedfremstilling av hjertets kransårer viste at den pulsåren som svinger rundt venstre side og mot baksiden av hjertet var svært trang og nesten helt tett ved innmunningen, den nedadgående pulsåren på fremre side av hjertet var helt tett, og ble fylt bakover gjennom små årer i veggen mellom hovedkamrene, fra en pulsåre på høyre side av hjertet som hadde utvidelser». Denne er også forståelig for leger og helsepersonell, men mindre presis for å oppnå en mest mulig effektiv behandling, sier Zahid.

 

TID ER VIKTIGERE ENN SPRÅKREFORM

Han mener likevel det langt på vei er mulig å finne gode kompromisser for å komme pasientens ønsker i møte. – Det er ingen klar grense mellom fagspråk og allmennspråk, men det er fullt mulig for legen å bruke flere norske ord, som «brudd» i stedet for «fraktur», «høyre» i stedet for «dekster» også videre, og samtidig beholde det meste av fagspråket. Legen mister ikke autoritet gjennom å snakke legmannsspråk, sier Zahid. – Men det aller viktigste for å oppnå god kommunikasjon med pasienten, og sikre at pasienten forstår, er å kunne bruke tilstrekkelig tid med pasienten, ansikt til ansikt. Tid til å sitte ned å forklare og illustrere gjennom bruk av hjelpemidler, og samtidig snakke et språk pasienten forstår. Tilstrekkelige ressurser til mer tid med pasienten er viktigere enn en omfattende språkreform, sier Zahid. 2 av 3 mener det bør stilles krav til helsepersonell mht. klart språk Mener du at det bør stilles strengere krav til at helsepersonell skriver på et språk som pasienten forstår?

 

TO AV TRE HELSEPERSONELL BEKYMRET

I undersøkelsen blir både befolkningen og helsepersonell spurt om sine bekymringer knyttet til større åpenhet og økt tilgjengelighet gjennom innsyn i pasientjournalen. Her svarer to av tre leger og helsepersonell – 67 prosent – at de er bekymret for fagterminologi pasienten vil forstå. Men til tross for massivt krav om mer forståelig språkførsel, deler bare èn av tre pasienter den samme bekymringe

 

Gresk og latin nødvendig

Pasient- og brukerombudet i Buskerud advarer pasientene mot å stille for strenge krav til folkelig språk. – Det er viktig å huske på at epikriser og journaler må være treffsikre i sin beskrivelse, som skal følge pasienten gjennom flere behandlingsinstitusjoner og ulike leger og helsepersonell. Da kommer man ikke unna forkortelser, greske og latinske begrep. Samtidig må det fremføres og forklares på en måte som gjør at pasienten er i stand til å kvalitetssikre sin egen helse, sier Anne-Lene Arnesen.

 

ORDLISTE

dekster - høyre

sinister - venstre

fraktur  - brudd

ertyem– hudrødme

arterie– blodåre som frakter blod fra hjertet

pectoris– av brystet

profylakse– forebygging

obstipasjon– forstoppelse

thyroidea (glandula)– skjoldbruskkjertelen

gastroenteritt – betennelse i fordøyelseskanalen

 

Både anatomiske betegnelser og diagnoser på de fleste språk dominert av ord med gresk eller latinsk opprinnelse. Hippokrates (ca 460 – ca 377 f. Kr.), regnes som legekunstens far, og de såkalte hippokratiske skrifter er grunnen til at gresk var det første europeiske språk med medisinsk innflytelse. Deretter fulgte latinen. Aulus Cornelius Celsus (ca 25 f Kr – ca 50 e Kr) var forfatter av De medicinia, og regnes som legelatinens grunnlegger.

 

Relatert