Helseteknologi

Norge kan bli en stormakt innen helseteknologi

Publisert

I fremtiden vil helseteknologi også gjøre det enklere å behandle pasienter direkte og mer personlig i form av skreddersydd medisinering. Vi opplever allerede at stadig flere app’er, som kan hjelpe pasientgrupper som diabetikere og sykelig overvektige med å overvåke og måle blodsukkernivå, blodtrykk, vekt og puls, blir gjort tilgjengelig. Disse vil også integreres med ulike typer helseteknologi og sosiale media-løsninger

 

Sykepleier og sprøyte

Foto: Illustrasjon

 

“Jeg tror at medisinsk teknologi og helseteknologi kan bli den nye næringen i Norge etter olje.”

 

Dette sa avdelingsleder og kirurg Erik Fosse ved Rikshospitalet til Dagsrevyen i NRK tidligere i år. Fosse er en av landets mest kjente kirurger og leder Intervensjonssenteret ved OUS, Rikshospitalet hvor det arbeides med det nyeste innen medisinsk teknologi. Om Fosse får rett i sin gjetning gjenstår naturligvis å se. Det vi imidlertid kan si er at utviklingen innen medisin i stor grad drives framover av teknologiske nyvinninger og at det er intet som hindrer oss i å delta i fremste rekke i denne utviklingen. Det vil være en stor fordel for utviklingen av det norske helsevesenet at vi beveger oss fra å være passive mottakere av avansert utenlands helseteknologi til å bidra i fremste rekke i utviklingen av nye teknologi-baserte kliniske og diagnostiske tjenester. Markedet for medisinsk teknologi er globalt og i stadig utvikling, og behovene er de samme over hele verden.

 

Gode forutsetninger for helseteknologi i Norge

Norge har gode forutsetninger for å kunne satse på helseteknologi. Helsetjenestetilbudet er velutviklet og landsdekkende. Alle aktører i helsesektoren kommuniserer digitalt gjennom et eget helsenett. All kommunikasjon mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er digital. I Nord-Norge deler alle sykehusene pasientdata – de har felles elektronisk pasientjournal, og pasientene blir tatt imot på samme måte uavhengig av innleggelsessted. Sykehusene deler også røntgenarkiv og resepter sendes digitalt, for å nevne noen av de digitale tjenestene vi benytter i det norske helsevesenet. Via helsenorge.no vil etter hvert alle pasienter få tilgang til det sentrale innholdet i sin egen journal. Snart vil det via samme portal også være mulig for pasientene å dele egne helsedata med helsepersonellet.  

Vi opplever i dag at teknologisk kompetanse innen helsesektoren i stadig større grad etterspørres. I en artikkel i Aftenposten fra november 2016 fortelles det om hvordan ingeniørene nå overtar for legene ved norske sykehus. Den teknologiske utviklingen griper direkte inn ulike yrkesgruppers jobbinnhold. Styrkeforholdet mellom de ulike profesjonene ved sykehusene er under endring. Nye yrkesgrupper og stadig mer kompliserte maskiner finner veien til operasjonssalene og diagnostiske og behandlende tjenester. Avanserte maskiner må drives og vedlikeholdes, noe som krever personell med egnet kompetanse.

Resultatene som maskinene produseres må tolkes. I dag opplever vi for eksempel at fysikere tolker røntgenbilder, en arbeidsoppgave som det for bare noe få år siden ville vært utenkelig at ikke legene selv utførte. Fremtidens leger vil være en del av et behandlingsteam. En slik arbeidsfordeling vil også kunne resultere i økt behandlingskapasitet og kortere behandlings­køer. Teknologien gjør det mulig å utnytte ledig kapasitet der hvor denne måtte finnes uavhengig av geografisk lokalisering.

 

Økende behov for helseteknologi i Norge

Det er et økende behov for kunnskap om helseteknologi innen både offentlig og privat sektor. Den medisinsk-teknologiske utviklingen er helt avgjørende for utviklingen av moderne medisin, både innen spesialist-, primær- og kommunehelsetjenesten. I dag har mange pasienter avansert medisinsk-teknisk utstyr hjemme, utstyr som det for få år siden bare var sykehusene som hadde tilgang til. Utvikling og drift av kliniske IT-systemer i spesialisthelsetjenesten blir i dag ivaretatt av offentlig eide selskaper. I Nord-Norge ivaretar Helse Nord IKT driften av kliniske IKT-systemer ved sykehusene i landsdelen. Helse Nord IKT er med sine nesten 300 ansatte landsdelens største IT-bedrift.

Når det gjelder antall ansatte er Helse Nord IKT et lite hestehode foran pasientjournal­leverandøren DIPS AS. DIPS, med hovedkontor i Bodø, har i dag vel 270 ansatte. I sør-øst Norge betjenes sykehusene av Sykehuspartner, som har omtrent 1300 ansatte. Tilsvarende bedrifter er etablert i helseregionene Helse Midt og Helse Vest. I tillegg kommer et økende antall IT-bedrifter som leverer sine produkter og tjenester til offentlige og private aktører innen helsesektoren. Kommunikasjonsinfrastrukturen i helse-Norge ivaretas av Norsk Helsenett sin driftsavdeling i Tromsø. Norsk Helsenett har i dag vel 300 ansatte. Leverandørindustrien med de nasjonale avdelingene av selskaper som IBM, Siemens, Philips, HP, med flere, har også økende behov for kompetanse innen helseteknologi.

En diskusjon vi som nasjon ikke har tatt helt på alvor, i alle fall om en vurderer den nasjonale forskningsinnsatsen på dette feltet, er hva vi skal gjøre etter at det ikke er mulig å rekruttere flere hender til helsesektoren. En av løsningene på manglende hender er å benytte helseteknologi og e-helsesystemer, både til forebygging, behandling og tilsyn. Til dette trenger vi naturligvis kompetanse innen helseteknologi.

 

Nasjonal e-helsestrategi mot 2022

Direktoratet for e-helse har sammen med sentrale aktører i helsesektoren utarbeidet en felles nasjonal e-helsestrategi frem mot år 2022. Strategien er oppdelt i seks hovedområder:

  1. Digitalisering av arbeidsprosesser ved hjelp av elektroniske pasientjournalsystemer og digital legemiddelbehandling. 
  2. Bedre sammenheng i pasientforløp gjennom tilgang på legemiddelinformasjon og sentrale helseopplysninger uavhengig av behandlingssted. 
  3. Bedre bruk av helsedata gjennom tilgang på tvers av helseregistre. 
  4. Helsehjelp på nye måter, for eksempel ved bruk av ulike typer helse- og velferdsteknologi.
  5. Felles grunnmur for digitale tjenester for å få til sikker og problemløs samhandling mellom helsepersonell.
  6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne for å implementere e-helse på en raskere og mer kostnadseffektiv måte.

Strategien viderefører tidligere nasjonale planer for e-helse, spesielt samhandlingsreformen og stortingsmeldingen ”En innbygger, en journal”. E-helsestrategien medfører også økt behov for kompetanse innen helseteknologi.

 

Omstilling av norsk industri

I regjeringens budsjettforlik i 2016 ble det bevilget 500 nye IKT studieplasser for å starte overgangen fra en petroleumsbasert industri til kunnskapsbaserte IKT-arbeidsplasser. Nard Schreurs, direktør for eHelse og smart technology i IKT Norge, er en av de som har forslag til hva vi som nasjon bør satse på:”Hvis vi greier å omstille de ressursene vi har i oljebransjen til helse-IT, og annen teknologi, vil Norge raskt kunne klatre ut av den midlertidige dalen igjen, og skape næring og eksport. Og ikke minst vil norske helsetjenester være i verdensklasse, noe som kommer til gode til oss alle.” I revidert statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget ytterligere 150 IKT studieplasser.

I fremtiden vil helseteknologi også gjøre det enklere å behandle pasienter direkte og mer personlig i form av skreddersydd medisinering.

Alle næringer gjennomgår omfattende strukturelle endringer. Det pågår for tiden en omfattende debatt om hvordan robot-teknologi og kunstig intelligens vil overta stadig flere arbeidsoppgaver. SSB rapporterte i 2015 om at innen 20 år så vil en tredjedel av alle jobber være forsvunnet som følge av digitalisering. Selv om helsesektoren blir regnet som et stabilt arbeidssted i enda mange år fremover så unngår heller ikke helse- og omsorgsyrkene endringer som følge av teknologiske nyvinninger. Eksempler her er systemer for automatisk bildeanalyse som kan erstatte deler av arbeidsoppgavene til radiologer og patologer. Superintelligente datasystemer vil kunne effektivisere det diagnostiske arbeidet og derved redusere behovet for medisinske spesialister. Robotsystemer har allerede startet å ta over transportoppgaver internt i sykehusene. Automatiske apotektjenester reduserer behovet for manuell medikamenthåndtering, for å nevne noen opplagte kandidater for effektivisering og digitalisering.

I fremtiden vil helseteknologi også gjøre det enklere å behandle pasienter direkte og mer personlig i form av skreddersydd medisinering. Vi opplever allerede at stadig flere app’er, som kan hjelpe pasientgrupper som diabetikere og sykelig overvektige med å overvåke og måle blodsukkernivå, blodtrykk, vekt og puls, blir gjort tilgjengelig. Disse vil også integreres med ulike typer helseteknologi og sosiale media-løsninger. Pasienter vil i større grad samarbeide med legene om planlegging og gjennomføring av behandlingen. Ved hjelp av ulike kommunikasjonstjenester vil pasienter kunne samarbeide om gjennomføring av behandlingsopplegg. Sensorsystemer vil opereres inn i kroppen og kommunisere med pasienten og helsepersonellet via smarttelefonen. Helsepersonellet vil varsles straks en behandling for en av deres pasienter blir tilgjengelig, uavhengig av hvor og hvordan dette ble formidlet. Status for behandlingen vil, om pasienten ønsker det, fortløpende gjøres tilgjengelig for familie og venner.

I følge tall fra Helsedirektoratet foretok hver enkelt av oss i gjennomsnitt 2,6 besøk hos fastlegen i 2012. Antallet konsultasjoner var størst for aldersgruppen 80-89 år med 5,2 konsultasjoner pr år. Med en økende andel eldre forventes også antall konsultasjoner å øke. Dersom utviklingen går som beskrevet i avsnittet over vil det ytterligere belaste primærhelsetjenesten. En forutsetning for å klare dette vil være tilstedeværelse av ulike teknologiske løsninger som kan redusere belastningen for helsepersonellet.

 

Telemedisin og e-helse i verdensklasse

Tromsø er viden kjent for sin satsning på telemedisin. Helt siden etableringen av telemedisin i 1988 har fagmiljøene ved UNN, Telenor, Norut og UiT etablert et stort antall telemedisinske tjenester til glede for landsdelenes befolkning.

I 2016 etablerte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) i Tromsø. NSE skal sammen med det nye Direktoratet for e-helse bidra til å nå målet om en felles nasjonal IKT-løsning for helse- og omsorgstjenesten. Oppgaven til NSE er å frembringe kunnskap og kompetanse på e-helseområdet og bidra til helsemyndighetenes mål om mer ”kunnskapsbasert politikk og praksis på e-helseområdet”.

En viktig del av arbeidet med en felles nasjonal IKT-løsning for helse- og omsorgstjenesten vil være å koble sammen primær- og spesialisthelsetjenesten. Her har allerede Helse Nord inntatt en ledende rolle. Like før jul i 2016 kunne Helse Nord opplyse om at den første implementeringen av ”En innbygger, en journal” var en realitet på Svalbard hvor alle helsedata til innbyggerne var tilgjengelig via pasientjournalen ved Longyearbyen sykehus.

Utviklingen internasjonalt innen telemedisin er svært spennende, ikke minst i USA hvor det rapporteres om en stadig økende vekst innen dette området. Dette skyldes flere forhold, inkludert: (1) offentlig godkjenning (”FDA approval”) av stadig flere verktøy for fjerndiagnostikk, (2) hurtig utvikling av telemedisin-plattformer for mestring av kroniske sykdommer, (3) rask vekst i telemedisinske tjenester som tilbys fra både private og offentlige helseinstitusjoner og bedrifter, (4) nye konsument-rettede initiativer fra private selskaper som Samsung, American Well med flere, (5) pasient-initiert prosjekter (såkalte DIY – ”Do-It-Yourself) som fremtvinger mer pasientvennlige applikasjoner, (6) sosiale media- og sky-baserte applikasjoner har flyttet initiativet og kontrollen fra helsearbeideren til pasienten, og (7) bruk av standarder som muliggjør enkel utveksling av helsedata mellom de ulike aktørene i helsesektoren.

Globalt marked, globale muligheter

Helseteknologi representerer et stort potensial for norsk næringsliv. Behovene er noenlunde de samme verden over. Norge har høy kompetanse innen IKT i helse og helseteknologi. Alt skulle derfor ligge til rette for å kunne etablere en slagkraftig helseteknologi-industri som vil ha store muligheter i et globalt marked.

Her er det viktig av næringsliv og offentlig sektor går sammen om å utvikle nye løsninger. Og her har vi noe å lære av petroleumsindustrien i Norge. Det var nettopp det interaktive og innovative samspillet mellom staten, forskningsinstitusjoner og næringslivet, som formet vår oljealder, ikke oljen i seg selv. Der hvor vi lyktes best var når det offentlige satt i førersetet. UiT skal sammen med landsdelens helseinstitusjoner og næringsliv fremskaffe kompetansen innen digital helse som både landsdelen og landet for øvrig har behov for.

Det har vært svært gledelig å høre at også våre politikere deler våre visjoner og ambisjoner innen e-helse. Partileder Jonas Gahr Støre uttalte for eksempel på Arbeiderpartiets landsmøte i april i år at Norge skal bli en pionernasjon innen e-helse, og innen 2025 bli det ledende landet i Europa innen e-helse. Dette er svært ambisiøst og vil kreve en massiv satsning på dette området. Vi er tross alt ikke det eneste landet som har innsett betydningen av e-helse. Men dersom vi i Norge går sammen om å realisere en slik visjon, slik vi i sin tid gjorde innen oljesektoren, så er ikke dette en umulig oppgave.

 

Forfatter: Gunnar Hartvigsen, Professor ved UIT og Nasjonalt senter for e-helseforskning UNN

Kan du tenke deg til å studere helseteknologi? Fra høsten 2018 er det oppstart av et nytt og unikt studium ved UIT. Les mer om dette her

 

Kronikken ble først publisert i Nordlys

Relatert